I 2004 ble José Luis Rodríguez Zapatero (PSOE) valgt til Spanias femte statsminister siden overgangen til demokratiet etter Francos død i 1975. Hans regjeringstid har vært preget av nytenkning og radikale lovendringer som reformene av ekteskapsloven, skillsmisseloven og abortloven, og ikke minst innføringen av loven for historisk gjenopprettelse – la Ley de la Memoria Histórica.

I 2004 ble José Luis Rodríguez Zapatero (PSOE) valgt til Spanias femte statsminister siden overgangen til demokratiet etter Francos død i 1975. Hans regjeringstid har vært preget av nytenkning og radikale lovendringer som reformene av ekteskapsloven, skillsmisseloven og abortloven, og ikke minst innføringen av loven for historisk gjenopprettelse – la Ley de la Memoria Histórica.

José Luis Rodríguez Zapatero ble født i Valladolid i Castilla y León den 4. august 1960. Han er utdannet jurist ved universitetet León, hvor han vokste opp som nest eldste sønn av Purificación Zapatero og Juan Rodríguez García-Lozano. Zapatero er gift med Sonsoles Espinosa Díaz.

I august 1976, mens politiske partier fremdeles var forbudt i Spania, overvar Zapatero et møte med Felipe González  – Partido Socialista Obrero Español (PSOE) i Gijón. Hendelsen skal ha motivert han til å melde seg inn i Juventudes Socialistas – sosialistisk ungdom. Tre år senere var han organisasjonssekretær i León.

Nueva Vía
I 1986 ble José Luis Rodríguez Zapatero kongressens yngste medlem da han ble valgt inn som representant for Leónprovinsen. Dermed unnslapp han militærtjenesten som han gjentatte ganger hadde utsatt mens han var student.

Etter å ha blitt valgt til generalsekretær for PSOE i León i 1996, blir Zapatero valgt til partiets nasjonale generalsekretær den 27. juli år 2000, med knapp margin foran José Bono. Det førte til intern debatt. Kritikerne mente han var for ung og uerfaren, mens tilhengerne hevdet han var nettopp den unge og nytenkende reformatoren partiet trengte. Zapatero tilhørte en mer sentrumsnær og mer liberal fløy i PSOE, som hadde tilnavnet Nueva Vía – ny bane.

Det viste seg raskt at Zapatero ikke var et dårlig valg. Han fikk ryddet opp i indre stridigheter og klarte til dels å samle de forskjellige fløyene innad i partiet. Som opposisjonsleder la han opp til en taktikk han kalte  ”oposición tranquila” – fredelig opposisjon. Den innebar forsøk på samarbeid med det regjerende Partido Popular rundt fundamentale saker som for eksempel terrorisme. Som et resultat av dette samarbeidet undertegnet PP og PSOE ”el Pacto Antiterrorista” – ”antiterrorpakten” – samme år som Zapatero ble opposisjonsleder.  

Nei til Irak
Zapateros forsonende opposisjonspolitikk gjennomgikk imidlertid en endring da regjeringen til José Maria Aznar (PP) begynte å gi ubetinget støtte til den planlagte amerikanske invasjonen av Irak. En undersøkelse som ble gjort i 2003 viste at et stort flertall av spanske velgere var imot invasjonen.

Zapatero, i likhet med flere andre fremtredende europeiske politikere, regnet invasjonen, som ikke hadde støtte fra FN, som illegal. Amerikanernes påstander og snakk om preventiv krigføring ble bestemt avvist av den spanske opposisjonslederen. Noe som, til tross for Aznars anstrengelser, førte til et ampert forhold mellom Spania og USA.

Dette tilspisset seg da Zapatero, under feiringen av den spanske nasjonaldagen – Dia de la Hispanidad – den 12. oktober 2003, nektet å reise seg for det amerikanske flagget. I sitt valgprogram foran 2004-valget innførte han spansk tilbaketrekning fra Irak, med mindre FN skulle fatte et vedtak, som et av hovedpunktene.     

Statsminister
Alle meningsmålinger antydet at Partido Popular skulle vinne valget med god margin og at Mariano Rajoy skulle bli Spanias neste statsminister. Helt til 192 mennesker omkom og flere tusen ble skadd i landets mest alvorlige terrorangrep i moderne tid – 11-M.

Den 14. mars 2004, tre dager etter terrorbombene rammet pendler-togene i Madrid, blir den snart 44 år gamle José Luis Rodríguez Zapatero valgt til Spanias nye statsminister med 43,27 % av stemmene. PSOE hadde igjen kommet til makten etter åtte år med PP og Jose Maria Aznar.

Det strides om hvorvidt 11-M gjorde direkte utslag på valgresultatet. Det som derimot er sikkert er at Aznar var raskt ute og la skylden på ETA, til tross for at tidlig kom sterke signaler om at islamske terrorister var involvert.

Da nyheten om at ETA ikke sto bak ble sluppet i dagene mellom attentatet og valget, demonstrerte tusenvis av spanjoler i flere forskjellige byer mot Aznarregjeringens åpenbare tilbakeholdelse av informasjon.   

Noe av det første Zapatero gjorde da han ble valgt til statsminister, var, i tråd mede det han hadde lovet da han var i opposisjon, å trekke alle spanske tropper tilbake fra Irak. En beslutning som ble tatt svært dårlig imot av USAs president George W. Bush.
 
Da den nye spanske statsministeren litt senere på året ringte det hvite hus for å gratulere med senere tidspunkt valgseieren, ville ikke Bush ta i mot samtalen. Det hele skal ha endt med at kong Juan Carlos måtte formidle budskapet på et senere tidspunkt.

Reformer
Etter å ha blitt utnevnt til statsminister satte Zapatero straks i gang med sine varslede reformer. Ekteskapsloven ble endret og ekteskap mellom personer av samme kjønn ble tillatt. Skillsmisseloven ble forenklet og en ny og streng lov for kjønnsrelatert vold ble innført.

På den sosiale fronten introduserte den nye regjeringen blant annet den såkalte la ley de la Dependencia, som skal sikre økonomisk støtte til familier med medlemmer som ikke er i fysisk eller psykisk stand til å arbeide.

Det ble dessuten innført nye standarder for minstelønn, samt at det ble utarbeidet en likestillingslov. Senere, nærmere bestemt i løpet av høsten 2009, ble en også ny og kontroversiell abortlov vedtatt til tross for store protester fra Partido Popular og den spanske kirken.

Zapatero har også vært dristig nok til å gå inn på et tema som aldri har vært skikkelig belyst i Spania. Nemlig å ta et endelig oppgjør med den spanske borgerkrigen og diktaturet som fulgte. Dette ga seg utslag i la ley de recuperación de la memoria histórica – loven for historisk gjenopprettelse.

I motsetning til sin forgjenger Aznar, som hadde en bestefar som kjempet for falangistene, hadde Zapatero en bestefar som kjempet i de republikanske styrkene.  Juan Rodríguez Lozano ble skutt av Francos styrker i León i 1936. Zapatero har i flere intervjuer sagt at denne hendelsen i stor grad har bidratt til å påvirke hans politiske standpunkter.   

Gjenvalgt
Iforkant av stortingsvalget i 2008 ledet Zapatero med knapp margin foran Mariano Rajoy (PP) på de aller fleste meningsmålinger. Han var også Spanias høyest verdsatte politiker foran daværende Izquierda Unida leder Gaspar Llamazares og Rajoy.

Under valgkampen fikk Zapatero viktig støtte fra la Plataforma de Apoyo a Zapatero (PAZ) – en organisasjon dannet av fremtredende akademikere, kunstnere og intellektuelle, som for eksempel sangerinnen og skuespilleren Ana Belén, sangerinnen Cristina del Valle, komponisten, musikeren og poeten Joan Manuel Serrat og filmskaperen Pedro Almodóvar.

Ved valget den 9. mars ble Zapatero og PSOE gjenvalgt til å lede Spania. Riktignok uten absolutt flertall, hvilket betyr at PSOE må ha hjelp av andre partier for regjere. PSOE har per i dag 169 plasser i kongressen mot PPs 154. Den nye Zapateroregjeringen ble den første i Spanias historie med flere kvinnelige enn mannlige ministere.  

Krisetider
Spania anno 2008 var imidlertid ikke det samme som Spania anno 2004. Første gang Zapatero kom til makten overtok han styringen i et land som gjennom nesten 30 år hadde gjennomgått en tilsynelatende ustanselig økonomisk opptur.

I 2008 var situasjonen en ganske annen. Den vestlige verden hadde så vidt sett begynnelsen på den største finansielle krisen siden krakket på Wall Street i 1939. Og det ble tidlig klart at Spania var blant de landene som kom til å bli hardest rammet.

En rekke statlige krisetiltak ble iverksatt, noe som første til uenigheter innad i regjeringen. Allerede på sensommeren ble det kjent at visestatsminister og finansminister Pedro Solbes skulle byttes ut, angivelig på grunn av at han var uenig med måten statsministeren håndterte den økonomiske krisen.
 
Fra september 2008 til september 2009 har underskuddet på det spanske statsbudsjettet firedoblet seg fra 15 milliarder euro til 62 milliarder euro, noe som tilsvarer 5,73 % av det totale budsjettet.  Samtidig nærmer arbeidsledigheten seg formidable 20 %.

Slike fakta har ikke gått opposisjonen hus forbi, og det har i løpet av det siste året haglet med kritikk fra opposisjonsleder Mariano Rajoy og andre representanter fra PP. Zapatero syntes imidlertid til å ta situasjonen med stoisk ro. Han holder fast ved at regjeringens krisetiltak har vært de eneste riktige for å få Spania ut av den økonomiske lavkonjunkturen.