Som følge av Fezavtalen fra 1912, ble Spania tilkjent landområdene rundt Ceuta og Mellila. For høykommissæren for det spanske Marokko, general Damaso Berenguer, var dette imidlertid ikke nok. I 1920 besluttet han å erobre de østlige territoriene, samme år blir den spanske fremmedlegionen etablert.

Som følge av Fezavtalen fra 1912, ble Spania tilkjent landområdene rundt Ceuta og Mellila. For høykommissæren for det spanske Marokko, general Damaso Berenguer, var dette imidlertid ikke nok. I 1920 besluttet han å erobre de østlige territoriene, samme år blir den spanske fremmedlegionen etablert.

Protectorado español de Marruecos – spansk Marokko – er navnet på de marokkanske områdene som var besatt av Spania i perioden fra 1912 til 1956, året da både Spania og Frankrike, som regjerte i resten av Marokko, anerkjente den nordafrikanske statens uavhengighet.

Berberne hadde tradisjonelt alltid motsatt seg utenlandsk intervensjon i Marokko. Men alle tidligere forsøk på å samle stammene mot de utenlandske inntrengerne hadde endt i innbyrdes stammefeider og uroligheter. Ingen allianse av berberske stammer hadde klart å holde sammen mer enn noen få måneder av gangen.

Republikken Rif og opprøret
I 1919 begynner den berberske krigsherren Abd el-Krim og hans bror, Mohammed El-Khattabi, å samle de berberske stammene i Riffjellene til det som skal bli den uavhengige republikken Rif. Republikken blir erklært som rent provinsiell, og Abd el-Krim sverger sin troskap til den marokkanske tronen og kongefamilien, noe som umiddelbart får den spanske kolonimakten til å aksjonere.   

Da spanske tropper nærmet seg elva Amekran på forsommeren 1921, sendte Abd el-Krim en advarsel til general Manuel Fernandez Silvestre: Hvis spanjolene krysser elva, vil det bli betraktet som en krigshandling av Republikke Rif. General Silvestre skal ha ledd av truslene, og kort tid etter ble det satt opp en base på ”den forbudte” siden av Amekran.

I juni samme år, blir basen angrepet av berberske geriljastyrker. 179 av 250 spanske soldater blir umiddelbart utslettet. Abd el-Krim dirigerer så sine menn mot byen Annual, hvor spanjolene skulle gå et grusomt nederlag i møte. I løpet av bare tre uker blir drøyt 8.000 spanske soldater drept under forsvaret av Annual.  

Det er uvisst om general Manuel Fernandez Silvestre tok sitt eget liv av skam, eller omkom under selve krigshandlingene. Sikkert er det derimot at slaget om Annual er blitt stående igjen som et av de mørkeste kapitlene i moderne spansk krigshistorie. Aldri før hadde den spanske kolonimakten møtt lignende motstand.  

Fransk intervensjon
Etter hvert hadde 3.000 stammekrigere drevet tilbake en spansk militær styrke på over 13.000 mann. Abd el-Krim ble øyeblikkelig genierklært som geriljaleder. Og innen utgangen av 1924 var det spanske territoriet redusert til et lite område langs kysten i nord. Dette fikk Frankrike, som nå begynte å frykte for sine egne besittelser i Marokko, til å reagere.

I 1925, etter at Abd el-Krim hadde trosset franske grenser med sin berbergerilja, settes en fransk-spansk styrke på over 250.000 mann inn i kampen mot stammeopprøret. Ti måneder med intense og blodige kamper følger.  

Verken Spania eller Frankrike var fremmede for å anvende kjemiske våpen i Marokko. Med overlegne våpenressurser, og bruk av blant annet sennepsgass fra første verdenskrig, klarte de to kolonimaktene etter hvert å tvinge opprøret i kne. Den 26. mai 1926 er det hele over for Abd el-Krim og berberne.    

Den spanske fremmelegionen
På begynnelsen av Rifkrigen, nærmere bestemt i 1920, etableres den spanske fremmedlegionen – Tercio de Extranjeros -. Spania hadde lært mye av ”storebror” Frankrike i Marokko, ikke minst maktbruk. Den spanske fremmedlegionens første betydelige krigsdeltagelse, skulle bli i kampen mot
Abd el-Krim og de berberske opprørerne.
 

En av legionens første oppdrag under Rifkrigen var å forsvare veien til Xauen. Dette oppdraget ble ledet av daværende oberstløytnant Francisco Franco. Legionen skulle umiddelbart bli kjent for sin militære kompetanse og sitt mot, men også for sin hensynsløse brutalitet. En av taktikkene de benyttet var å ødelegge berbernes moral med bajonetter, skriver den kubanske historikeren Jose E. Alvarez.

Ifølge berbernes tro kom man ikke til himmelen hvis man døde uten hode. Derfor skar legionærene ofte hodene av sine offer, som gjerne var sivile, med bajonettene.  Det var vanlig å samle hoder, eller bare ører, som krigstrofeer. Hodene ble ofte plassert på lange staker, mens ørene ble brukt til pynt i halskjeder og lignende, forklarer Alvarez.

Kupplaner og borgerkrig
Den kubanske historikeren beskriver den unge Franco som; ambisiøs, politisk slu, og ikke minst brutal. Men han var så definitivt noe mer enn en vanlig offiser. Allerede i 1924 hadde den fremadstormende legionæren luftet planer om å styrte Spanias daværende militærdiktator, general Miguel Primo de Rivera.  

I løpet av en tjueårsperiode hadde Franco klart å bygge seg opp stor autoritet i det spanske militære gjennom sine triumfer i Marokko. Så da det på første halvdel av trettitallet på nytt ble syslet med kupplaner, nå mot den demokratisk valgte republikanske regjeringen, fremsto fremmedlegionens øverstkommanderende tidlig som en av de naturlige lederfigurene.

Da borgerkrigen brøt ut i 1936, ble en av ”el Caudillos” første oppgaver å sikre at legionen i sin helhet ville forholde seg lojal til nasjonalistene. Det bød ikke på store problemer, og ved hjelp av tyske transportfly, ble snart hele den spanske fremmedlegionen fløyet over til Spania for å delta i kampen på de militære kuppmakernes side.      

Legionen var involvert i så nær som alle de store slagene under den spanske borgerkrigen. Også i slaget om Madrid – 1939 – hvor de kjempet mot det som hadde utviklet seg til å bli erkefienden; de internasjonale brigadene. Mange historikere har i ettertid påpekt at nasjonalisten ikke kunne ha vunnet krigen uten hjelp fra de krigserfarne legionærene.

Fredsbevarende oppdrag
Etter borgerkrigen skulle den spanske fremmedlegionen gå en roligere tid i møte. På 50- og 60-tallet ble den på nytt brukt i forsvaret av de spanske territoriene i Marokko. Spania trakk seg ut fra mesteparten av sine besittelser i landet i 1956, men de beholdt Ceuta, Melilla, Infi og Spansk Sahara, hvor legionen var involvert i noe kampaktivitet på slutten av 50-tallet.

Ved Francos død i 1975, tar Marokko tilbake Spansk Sahara som nå blir til Vest Sahara. Legionen trekker seg ut fra dette området, men forblir i Ceuta og Melilla. I 1976 blir Spania medlem av Nato. Siden da har den spanske fremmedlegionen blikk brukt i en rekke fredsbevarende oppdrag, deriblant; Bosnia, Kroatia, Angola, Nicaragua, Haiti, El Salvador og Guatemala.