Høye temperaturer kan være en utfordring for helsen til alle, men konsekvensene kan bli spesielt alvorlige for personer med Alzheimers sykdom. Hukommelsestap, svekket vurderingsevne og vanskeligheter med å registrere grunnleggende signaler som tørste gjør denne pasientgruppen særlig utsatt når temperaturene stiger.
Dr. Erika Torres, leder for avdelingen for avansert nevrovitenskap ved Hospital Quirónsalud Torrevieja og Quirónsalud Alicante, advarer om at varme ikke bare øker faren for dehydrering.
– Varme kan også føre til en plutselig forverring av pasientens kognitive og fysiske tilstand. Mange personer med Alzheimer er ikke klar over at de er tørste, glemmer å drikke vann eller oppfatter ikke at temperaturen rundt dem kan være farlig for helsen, forklarer Torres.
Aldring gjør problemet enda større. Med alderen blir kroppen dårligere til å regulere temperaturen og opprettholde riktig væskebalanse. Hos personer med nevrodegenerative sykdommer kan denne sårbarheten være ytterligere forsterket.
Tilstanden kan forverres i løpet av få timer
Når det er svært varmt, må kroppen arbeide for å kvitte seg med overskuddsvarme. Dersom kroppens temperaturregulering ikke fungerer godt nok, eller personen ikke får i seg tilstrekkelig med væske, øker risikoen for komplikasjoner betydelig.
– Dehydrering reduserer blodvolumet som når hjernen. Det kan føre til økt desorientering, forvirring, søvnighet og i alvorlige tilfeller endret bevissthetsnivå, sier Torres.
Hun understreker at slike endringer noen ganger kan bli feiltolket.
– Familien kan tro at dette skyldes en naturlig utvikling av Alzheimers sykdom, mens årsaken i virkeligheten kan være varme og dehydrering som krever behandling.
Hvis man ikke reagerer tidlig, kan tilstanden utvikle seg til heteslag. Dette er en potensielt alvorlig medisinsk akuttsituasjon som kan påvirke hjernen, hjertet og andre vitale organer.
Vær oppmerksom på plutselige endringer i atferden
En utfordring for pårørende og omsorgspersoner er at de første tegnene på varmebelastning kan være vanskelige å oppdage hos personer med Alzheimer.
– Hvis en person med Alzheimer plutselig blir betydelig mer desorientert eller irritabel, er uvanlig søvnig eller slutter å delta i aktiviteter vedkommende vanligvis gjør, bør man undersøke om det finnes en medisinsk årsak. Man bør ikke automatisk anta at sykdommen har blitt verre, sier Torres.
Andre faresignaler er sterk svakhet, svimmelhet, svært varm og tørr hud, mindre urin enn normalt og høy feber.
Dersom slike symptomer oppstår, anbefales det å oppsøke akuttmottak for en rask medisinsk vurdering.
Ikke vent til personen selv ber om vann
En vanlig feil om sommeren er å vente til personen sier at han eller hun er tørst.
Hos personer med Alzheimer kan evnen til å kjenne igjen tørst gradvis bli svekket.
– Derfor må det være omsorgspersonen, og ikke pasienten selv, som sørger for at vedkommende får i seg nok væske, understreker Torres.
Hun anbefaler å tilby små mengder vann flere ganger gjennom dagen, også når personen sier at han eller hun ikke er tørst.
Væskeinntaket kan også suppleres med mat som inneholder mye vann, for eksempel sesongens frukt, gazpacho og kalde supper.
Faste rutiner for når man skal drikke, kopper eller flasker som er enkle å håndtere og regelmessige påminnelser kan være enkle, men effektive tiltak for å forebygge dehydrering.
Tilpass rutinene på de varmeste dagene
I sommermånedene kan det også være nødvendig å endre noen av de daglige rutinene.
Turer bør legges til tidlig om morgenen eller på kvelden, og man bør unngå å være ute midt på dagen når temperaturen er på sitt høyeste.
Boligen bør holdes godt ventilert eller avkjølt, klærne bør være lette og maten gjerne frisk og balansert.
– Mange personer med Alzheimer sier ikke fra når de føler seg for varme. Derfor må omsorgspersoner aktivt følge med på allmenntilstanden og regelmessig kontrollere at personen har det komfortabelt og får i seg nok væske, sier Torres.
Når bør man oppsøke akutt hjelp?
Enkelte symptomer bør tas spesielt alvorlig dersom de oppstår under en hetebølge.
Høy feber, problemer med å vekke personen, bevissthetstap, vedvarende oppkast, rask pust eller en markant økning i desorientering krever rask medisinsk vurdering.
– Forebygging er fortsatt det viktigste verktøyet vi har for å beskytte personer med Alzheimer gjennom sommeren, sier Dr. Erika Torres.
– Sørger man for tilstrekkelig væske, unngår langvarig eksponering for varme og følger nøye med på endringer i atferden, kan alvorlige komplikasjoner forebygges. Hos disse pasientene bør vi ikke vente på tydelige symptomer, fordi de ofte ikke lenger er i stand til å fortelle at noe er galt.





