Diada er ikke lenger et hav av flagg og slagord. Catalonias nasjonaldag 11. september – markeringen av Barcelonas fall i 1714 – har i en årrekke vært motoren i løsrivelsesbevegelsen. I år var tonen roligere, oppmøtet lavere og fokuset mer hverdagslig: budsjetter, vannkrise, priser og tjenester. Det politiske tyngdepunktet har flyttet seg fra gatemobilisering til styring og forhandling.

Hva er Diada – og hvorfor betyr den noe?

Diada (11. september) minnes nederlaget i 1714 under den spanske arvefølgekrigen. I moderne tid har dagen blitt et samlingspunkt for krav om økt selvstyre og uavhengighet, med store massemønstringer særlig mellom 2012 og 2019. De siste årene har markeringen gradvis mistet kraft som politisk pressmiddel.

Nytt maktbilde, ny prioritering

Regionpolitikken domineres nå av pragmatiske prioriteringer: økonomi, vannmangel, bolig og helse. Uavhengighetsleiren har ikke samme maktgrunnlag som før, og partiene konkurrerer mer om praktiske løsninger enn om symbolske steg. Resultatet er færre maksimalistiske utspill – flere små, forhandlete fremskritt.

En delt uavhengighetsleir

Strategien spriker: noen vil hente gevinster gjennom dialog med Madrid, andre ønsker hardere konfrontasjon. Stridstemaer som språk i skolen, plassering av institusjoner og tempo i selvstyrekravene skaper friksjon og svekker evnen til å mobilisere samlet.

Hvorfor trykket avtar

• Amnestiet for «procés»-sakene tok bort noe av følelsen av akutt urett, og dermed en viktig mobiliseringsdriver.
• Hverdagsprioriteringer veier tyngre for velgerne enn symbolsaker i en periode med prispress og tørke.
• Slitasje etter et tiår med konflikt uten internasjonal åpning for uavhengighet.

Hva kan endre kursen?

Nye rettsavgjørelser, språkstrider eller et brudd i dialogen mellom Barcelona og Madrid kan gi bevegelsen ny energi. Men uten bred enighet om strategi – og uten realistiske utsikter til anerkjent løsrivelse – er en retur til «procés»-årenes mobilisering lite sannsynlig på kort sikt.

Bakgrunn

Catalonia holdt en ulovlig folkeavstemning i 2017, fulgt av en kort uavhengighetserklæring og harde rettsoppgjør. I etterkant har benådninger og amnesti dempet konfliktnivået. Diada, som historisk har vært en markør for katalansk identitet og politisk press, fungerer nå mer som høytidsdag og temperaturmåler – og 2025-utgaven peker mot en mer nøktern, forhandlingsdrevet fase i katalansk politikk.