Statsministeren hevder at forhandlingene med Rutte har gjort det mulig å bevare NATO-enheten og garantere at Spania ikke vil måtte bruke mer enn 2,1 % av budsjettet på militæret.

Pedro Sánchez forlater NATO-toppmøtet i Haag med hevet hode. Statsministeren har svart på Donald Trumps kritikk av Spanias motvilje mot å forplikte seg til å bruke 5 % av BNP på forsvar, og motsatt hans påstand om at vårt land er «et problem» for Atlanterhavsalliansen, sier han at «det alltid er løsningen». I dette tilfellet nevnte han Spania som arkitekten bak en avtale som har gjort det mulig å avslutte møtet med undertegnelsen av en enstemmig erklæring, samtidig som nasjonale interesser er «sikret». «Etter dette toppmøtet er NATO en vinner, Spania er en vinner, og sikkerheten og velferdsstaten er vinnere.»

I likhet med de øvrige allierte har Spania undertegnet et dokument som fastsetter en forpliktelse til å investere 5 % av BNP i forsvar innen 2035 (3,5 % i konkrete utgifter for å oppfylle kapasitetsmål og 1,5 % til å beskytte infrastrukturens sikkerhet og andre sikkerhetsutgifter), noe den amerikanske presidenten har krevd i flere måneder under trussel om å trekke USA ut av NATO. Sánchez insisterer imidlertid på at Spania aldri vil gå utover 2,1 % av BNP, et tall han har beskrevet som «tilstrekkelig, realistisk og forenlig» med den spanske samfunnsmodellen.

I en pressekonferanse etter arbeidsmøtet i går morges – der Sánchez var uvanlig isolert – minnet statsministeren om at forhandlingene med NATOs generalsekretær Mark Rutte de siste ukene garanterer Spania denne «fleksibiliteten», slik at landet kan unngå å bli bundet av en forpliktelse som ifølge ham ville innebære å bruke 300 milliarder euro, øke skattene og omdisponere ressurser som i dag er øremerket sosialutgifter eller økologisk omstilling. Dette var spørsmål han i parlamentet lovet å ikke røre.

Den spanske regjeringen holder fast ved det den kaller en «trippel lås» for å insistere på at deres posisjon er beskyttet: tvetydigheten i den godkjente teksten, som ikke nevner «alle» allierte, brevet der Rutte bekreftet at Spania kan følge sin egen «suverene vei» så lenge det overholder kapasitetsmålet som ble godkjent 5. juni, og til slutt statsministerens svar, der han uttalte at Spania kun ville slutte seg til avtalen under denne forutsetningen. Dette har imidlertid ikke hindret Alberto Núñez Feijóo (nasjonal leder for Spanias PP-parti) fra å stille spørsmål ved det.

«Hvis Spania hadde hatt en annen statsminister i dag, ville han ha undertegnet en 5 %-avtale, og det ville vært en direkte feil», sa Sánchez og angrep Feijóo.

Sánchez har brukt PP-lederens kritikk til å skryte av dette dristige trekket, som han vet kan gi politiske gevinster i en ekstremt vanskelig tid for regjeringen, med parlamentarisk flertall som henger i en tynn tråd som følge av korrupsjonsskandalen som involverer to av hans mest betrodde kolleger, Santos Cerdán og José Luis Ábalos. «Hvis det hadde vært en annen statsminister i dag, ville Spania ha undertegnet den», sa han, «og det ville være en direkte feil».

Den spanske regjeringens holdning har ført til kritikk fra noen land utenfor USA. Det har også kommet noen rosende ord, ikke uten ironi, som fra den belgiske statsministeren Bart De Wever, som før toppmøtet hadde uttrykt motvilje mot å investere mer enn 2 % i forsvar, men som deretter avsto fra å delta i kampen der Sánchez konsoliderer sin rolle som fiende av verdens ledende makt. «Det ville være flott å se at det som er estimert til 3,5 %, kan oppnås med 2,1 %, slik Pedro Sánchez har sagt. Hvis han klarer det, er han et geni. Og selvfølgelig inspirerer genier», sa De Wever.

Sánchez forlater Haag uten engang å hilse på Trump. Han har hevdet at det var en ren «tilfeldighet» at han ikke kunne gjøre det, men sannheten er at på bildene før hovedmøtet kunne man se at han unngikk all kontakt og viste en helt annen holdning enn han vanligvis gjør på møter av denne typen, hvor han med sitt flytende engelsk vanligvis benytter anledningen til å snakke med andre ledere. Det var ikke tilfelle her. Denne gangen valgte han å isolere seg og sitte alene i stolen sin og vente på at diskusjonen skulle begynne.

Regjeringskilder hevder at «ingen allierte har kritisert Spania for noe» bak lukkede dører, og at statsministeren i Latvia til og med har uttrykt takknemlighet til Spania for tilstedeværelsen av spanske tropper ved grensen, mens andre har ønsket velkommen «fleksibiliteten» i den vedtatte erklæringen.

Trump, som feiret det faktum at «de fleste av allierte har forpliktet seg til 5 %», påpekte imidlertid at det ikke var alle. Deretter, i sin påfølgende pressekonferanse, slapp han en bombe ved å true med å straffe Spania økonomisk for sin opprørskhet. Rutte har imidlertid støttet Spania og beskrevet det som en «seriøs» alliert.

Dette til tross for at han for to dager siden stilte spørsmål ved om det ville være mulig å oppfylle målene for militær kapasitet med bare 2,1 % av BNP, som Sánchez mener er nødvendig for de spanske væpnede styrkene. Etter avtalen presiserte han sin mening: «Vi kan være enige om å være uenige, de mener de kan nå sine kapasitetsmål med 2,1 % av utgiftene. NATO sier at det må være 3,5 %, som for alle andre allierte.»