Sánchez sier han reddet landet fra en økning i forsvarsbudsjettet på 5 %, men USAs president har kunngjort handels-restriksjoner som gjengjeldelse.

Alt gikk mer eller mindre greit på et svært delikat NATO-toppmøte for Spania – det eneste landet som avviste kravet om å øke forsvarsutgiftene til 5 % – inntil Donald Trump tok ordet og startet en slags politisk krig mot statsminister Pedro Sánchez. Den amerikanske presidenten kunngjorde at han, som gjengjeldelse for Spanias holdning på NATO-toppmøtet, vil doble de planlagte tollsatsene på landet: «De kommer til å betale, de kommer til å betale mer penger på denne måten.»

«Dere er det eneste landet som ikke betaler. Jeg vet ikke hva problemet er», sa Trump og la til at han ville forhandle «direkte» med Sánchez. «Det er forferdelig det de har gjort. De er det eneste landet som ikke vil betale fullt ut, de vil holde seg på 2 %.»

Han la til at Spanias økonomi «går veldig bra, og at økonomien kan bli ødelagt hvis noe dårlig skjer».

«Vi skal gjøre det, vi forhandler med Spania om en handelsavtale. Vi skal få dem til å betale dobbelt så mye. Og jeg mener det faktisk.»

Trump nevnte ikke ordet «toll» spesifikt, men det var klart at det var det han mente – spesielt med tanke på at fristen 9. juli for de amerikanske tollsatsene på hele EU, inkludert Spania, nærmer seg med stormskritt.

«Jeg liker Spania, det er et flott sted og de er flotte mennesker, men Spania er det eneste landet av alle landene som nekter å betale. De vil ha litt gratis, men de må betale oss tilbake i handel, for jeg kommer ikke til å la det skje,» insisterte Trump. I en senere uttalelse presiserte han at han personlig ville lede handelsforhandlingene. «Og da vil de betale mer penger på denne måten», sa han.

USAs utenriksminister Marco Rubio kritiserte også den spanske regjeringens holdning i et intervju med Politico ved starten av NATO-toppmøtet i World Forum. «Jeg tror ikke avtalen Spania har inngått er bærekraftig», sa den amerikanske toppdiplomaten, og antydet at Sánchez’ holdning var drevet av innenrikspolitiske hensyn.

«Spania står for tiden overfor store interne politiske utfordringer. De har en sentrum-venstre-regjering som i utgangspunktet ønsker å bruke svært lite eller ingenting på militæret. Og de har vært motstridige», sa Rubio. «Det er uheldig. Spania er et land med kapasitet og som bidrar. De sender tropper og trener tropper.»

I Haag var Spania i søkelyset på grunn av sin nektelse av å øke forsvarsutgiftene. På bilder fra toppmøtet virket Sánchez tilsynelatende isolert. Likevel fremsto den spanske statsministeren tilfreds på en pressekonferanse, hvor han forklarte at han hadde klart å unngå enorme ekstrautgifter som ville ha satt Spanias velferdsstat i fare. Han benyttet også anledningen – i en tid med ekstrem politisk sårbarhet på grunn av korrupsjonsskandaler rundt nære allierte – til å gå til angrep på opposisjonsleder Alberto Núñez Feijóo. Sánchez sa i hovedsak at hvis det konservative partiet Partido Popular (PP) hadde vært ved makten, ville Spania ha akseptert USAs krav som alle andre europeiske land har gått med på.

«Hvis vi hadde akseptert 5 %, ville Spania måtte bevilge 300 milliarder euro ekstra til forsvaret frem til 2035. Hvor skulle det komme fra? Fra kutt i helsevesenet og utdanningen», forklarte Sánchez, som virket svært fornøyd med utfallet av et toppmøte hvor han, i hvert fall i korridorene og i den internasjonale pressen, har møtt betydelig kritikk.

Ifølge kilder i den spanske delegasjonen var stemningen langt roligere inne på toppmøtet. Ingen nevnte Spania eksplisitt, bortsett fra Litauen, som takket Spania for sin militære tilstedeværelse i landet. Bare Trump kom med en indirekte henvisning til Sánchez’ motstand. Ifølge de samme kildene sa den amerikanske presidenten: «De fleste allierte har forpliktet seg til å nå 5 %. Ikke alle. Jeg forstår ikke hvorfor.» Men så, på pressekonferansen, kom han med to direkte og harde angrep på Sánchez.

I virkeligheten ser det ut til at de fleste land, bortsett fra Trump – som gikk til fullstendig angrep på Spania – anser Sánchez’ underskrift av den felles erklæringen som god nok. De har ikke reist innvendinger mot den separate avtalen mellom Sánchez og den nederlandske statsministeren Rutte, som tillater Spania å forplikte seg til bare 2,1 %, ikke 5 %.

Italias statsminister Giorgia Meloni, som har lovet å oppfylle 5 %-målet til tross for landets mer skjøre økonomi, med høyere gjeld og underskudd, spøkte da hun ble spurt om hvorfor hun ikke hadde fulgt Sánchez’ eksempel: «Italia gjorde det samme som Spania. Eller Spania gjorde det samme som Italia, velg selv. Vi undertegnet det samme dokumentet», lo hun.
Avstanden mellom Trump og Sánchez var tydelig på NATO-toppmøtet. De utvekslet ikke engang hilsener, som Sánchez selv erkjente. Den spanske lederen hevder at det ikke var med vilje, men i virkeligheten unngikk han muligheten for å hilse på Trump ved å sette seg raskt ned. Sánchez valgte å uttrykke sin avvisning av Trumps krav skriftlig – gjennom brevvekslingen med Rutte – men unngikk en offentlig konflikt og holdt avstand til de fleste lederne mens kameraene rullet.

«Jeg hadde ikke mulighet til å hilse på ham [Trump] eller utveksle noen ord. Men alle medlemslandene er klar over Spanias pålitelighet og forpliktelse overfor NATO», insisterte Sánchez. Som svar på Trumps uttalelser tirsdag, der han sa at Spania var et «problem» for NATOs avtale, repliserte Sánchez: «Spania er alltid løsningen, aldri problemet.»
«Etter dette toppmøtet vinner NATO, Spania vinner, og sikkerheten og velferdsstaten vinner», sa den spanske statsministeren. «NATO står samlet og kommer ut av dette toppmøtet sterkere i møte med utfordringene som Europa og det transatlantiske forholdet står overfor.»

I lys av tvil fra flere ledere – og fra Spanias opposisjon – som mener Sánchez til slutt vil bli tvunget til å oppfylle 5 %-målet, leste statsministeren høyt fra et brev fra Rutte: «Erklæringen vi godkjente i dag gir Spania fleksibilitet til å bestemme sin egen vei for å nå sine kapasitetsmål og definere de årlige ressursene som kreves som en prosentandel av BNP – dette er veldig klart», forklarte han.

Alle ser nå ut til å være ivrige etter å legge kontroversen med Spania bak seg – inkludert Rutte selv, som uttrykte tillit til at Spania er «seriøs» når det gjelder sine utgiftsforpliktelser, selv om han fortsatt hevder at landet ikke trenger å nå målet på 3,5 % som ble fastsatt i Haag for å oppfylle de avtalte målene for militær kapasitet.

«Spania mener de kan nå disse målene med 2,1 % utgifter. NATO er helt overbevist om at Spania må bruke 3,5 % for å nå målet», sa Rutte. «Så vi får se, og uansett vil det bli en gjennomgang i 2029.»