Dr. Rodolfo Martín Díaz, leder for gynekologisk avdeling ved Quirónsalud-sykehuset i Torrevieja, forklarer de vanligste symptomene, risikofaktorene og viktigheten av tidlig diagnose av eggstokkreft.

Hvert år får omtrent 3 300 kvinner i Spania diagnosen eggstokkreft, noe som gjør det til den sjette vanligste gynekologiske krefttypen. Selv om forekomsten er lavere enn ved bryst- eller livmorhalskreft, har denne typen kreft et høyere dødelighetstall.

«Den største utfordringen med eggstokkreft er at den ofte oppdages i et sent stadium, noe som gjør behandlingen vanskeligere og forverrer prognosen», forklarer Dr. Rodolfo Martín Díaz, spesialist i robotassistert gynekologisk kirurgi.

I motsetning til andre gynekologiske kreftformer utvikler denne seg ofte uten tydelige symptomer. De første tegnene er vage og uspesifikke: oppblåsthet, bekkensmerter, fordøyelses- eller urinveisproblemer.

«Mange kvinner forveksler det med mageplager eller hormonforstyrrelser. Denne uklarheten forsinker diagnosen,» advarer Dr. Díaz.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen starter vanligvis med en transvaginal ultralyd og blodprøver for tumormarkører, som CA-125. Ved mistanke gjennomføres mer avanserte bildeundersøkelser, som CT-skanning. En endelig diagnose bekreftes først etter histologisk analyse av vev fjernet ved kirurgi.

Risikofaktorer

Spesialisten er tydelig:

«Alder er en viktig faktor – risikoen øker etter fylte 50 år. Andre risikofaktorer inkluderer familiehistorie med bryst- eller eggstokkreft, genetiske mutasjoner som BRCA1 og BRCA2, barnløshet, endometriose og langvarig hormonbehandling. Genetikk spiller en avgjørende rolle, spesielt i arvelige tilfeller.»

Robotkirurgi: teknologi i presisjonens tjeneste

I de siste årene har robotkirurgi blitt et nøkkelverktøy i behandlingen av eggstokkreft i tidlige stadier. Dr. Díaz leder et av de første teamene i Spania som benytter Da Vinci-robotsystemet, en teknologi som har revolusjonert komplekse kirurgiske inngrep.

«Robotkirurgi er en videreutvikling av laparoskopi. Den gir tredimensjonalt syn, større bevegelsesfrihet og millimeterpresisjon i sanntid,» forklarer han.

I motsetning til tradisjonell kirurgi gir dette systemet kirurgen forbedret ergonomi, som reduserer tretthet og øker nøyaktigheten under sensitive prosedyrer.

Denne teknikken er spesielt nyttig for pasienter med stadium I eller II-svulster, eller de som har nytte av primær eller intervall-cytoreduksjon.

«Nøyaktig preoperativ bildeundersøkelse er avgjørende for å velge riktige kandidater,» sier Dr. Díaz.

Fordeler for pasienten

Fordelene med denne teknologien er mange: mindre blødning, færre postoperative komplikasjoner, mindre arr og raskere rekonvalesens.

«I mange tilfeller kan pasientene skrives ut etter to til tre dager og gjenoppta sine daglige aktiviteter i løpet av én uke,» bekrefter legen.

Hos unge kvinner gir minimalt invasiv kirurgi en ekstra fordel:

«Den er mindre skadelig for reproduktive organer, noe som er viktig for pasienter som ønsker å bevare fruktbarheten,» legger han til.

Også livskvaliteten påvirkes positivt. Mindre smerte etter operasjonen, bedre bevegelighet og mindre synlige arr bidrar til at pasienten kommer seg raskere – både fysisk og følelsesmessig.

«Mindre smerte, bedre kroppsbilde og lavere risiko for langvarige komplikasjoner som sammenvoksninger – alt bidrar til pasientens velvære,» sier Dr. Díaz.

Kirurgisk planlegging: et tverrfaglig samarbeid

Robotkirurgi krever imidlertid grundig tverrfaglig planlegging.

«Hver eneste robotassisterte operasjon krever nøye forberedelser. Det er et lagarbeid mellom radiologer, anestesileger, spesialsykepleiere og teknisk personale med spesiell opplæring,» understreker gynekologen.

Før operasjonen gjennomføres en preoperativ vurdering som inkluderer CT-skanning, tumormarkører og en generell evaluering av pasientens helsetilstand. Det følges egne protokoller avhengig av inngrepets type og svulstens plassering.

Fremtiden peker mot stadig mer skreddersydd, minimalt invasiv kirurgi med bedre onkologiske og funksjonelle resultater.