Til tross for at vinteren nærmer seg Spanias turiststeder, viser anti-turisme-stemningen ingen tegn til å avta.
En bølge av hærverk rammet to populære strender i Los Cristianos på Tenerife i forrige uke. Mer enn 230 solsenger ble ødelagt og sprayet med anti-turisme-graffiti som «Canarias se defiende» (Kanariøyene forsvarer seg selv) og «Canarias no se vende» (Kanariøyene er ikke til salgs).
Solsengene på strendene Las Vistas og El Camison ble oppdaget tidlig torsdag morgen den 5. desember, og ble skadet av flere ukjente personer i det byrådet i Arona beskriver som et «koordinert angrep».
Las Vistas fikk ødelagt 100 solsenger og El Camison 136, mens et nærliggende kjøpesenter også ble oversmurt med graffiti.
En video som ble delt på nettet i dagene etter, viser vandaler som skjærer opp solsenger med en kniv. Canarian Weekly rapporterer at skadene er anslått til 5 000 euro.
«Vi er imot alle typer hærverk og mangelen på høflighet hos enkelte personer som angriper Aronas kulturarv, noe som forårsaker alvorlig skade for både innbyggere og besøkende», sier ordfører Fátima Lemes i en uttalelse. Hun gjentok at slike krenkelser er straffbare, og appellerte til innbyggerne om hjelp til å identifisere gjerningsmennene.
Den siste i en bølge av protester mot turisme
Kanariøyene har blitt et brennpunkt for anti-turisme. I april gikk titusenvis av demonstranter ut i gatene på øygruppen for å kreve begrensninger på det de mener er en ukontrollert utvikling som skader miljøet og folks levesett. Noen aktivister sultestreiket på Tenerife i et forsøk på å stanse byggingen av et nytt hotell- og strandresort.
Demonstrasjonene spredte seg til mange av Spanias populære turistmål, blant annet Balearene, Alicante, flere byer på sørkysten og Barcelona. I de fleste tilfellene gikk demonstrasjonene fredelig for seg, selv om det ble rapportert om utlendinger som ble oversprøytet med vannpistoler og ropt at de skulle «dra hjem».
Noen aktiviteter har imidlertid vært mer bekymringsfulle. I juli ble låsbokser til leiligheter i Sevilla smurt inn med avføring i forbindelse med et krav om at Airbnb-lisensene skulle inndras. I oktober stormet anti-turisme-demonstranter stranden i Playa de las Americas på Tenerife med flagg og trommer, og trengte seg sammen rundt solbadende besøkende i et forsøk på å skremme dem.
I mange byer og regioner har man forsøkt å avdramatisere situasjonen. I Barcelona, for eksempel, vil korttidsleiligheter for turister bli forbudt fra 2028. Palma de Mallorca har satt et tak på hvor mange cruiseskip som kan legge til kai, og Tenerife har innført en begrensning på antall besøkende i noen av nasjonalparkene.
Hvorfor spanjolene er misfornøyde med turismen
Demonstranter som har blitt kontaktet av media, understreker at de ikke er imot turistnæringen i seg selv. Turismen står for mer enn en tredjedel av Kanariøyenes økonomiske input og 40 prosent av arbeidsplassene, så lokalbefolkningen forstår verdien av de besøkende.
Aktivisten Daniel Cabrera sier til Standard: «Vi vil ha turisme. Det vi ikke vil ha, er rovdrift og søppelturisme som ikke kommer den lokale økonomien til gode.» Han forklarte videre at 75 prosent av pengene fra øyas hoteller og andre virksomheter ender opp utenfor Spania, og la til: «Det kan ikke tolereres.»
Problemet ligger i det lokalbefolkningen anser som en ukontrollert ekspansjon av turismen i landet. De sier at dette fører til økende boligkostnader, miljøproblemer og press på offentlige tjenester.
Ifølge det nasjonale statistikkinstituttet (INE) vil 34 prosent av innbyggerne på Kanariøyene risikere fattigdom eller sosial ekskludering i 2023, det høyeste tallet i Spania etter Andalucia.
Men ikke alle lokalbefolkningen føler det på samme måte. Augusto Ferreira, en restauranteier på Kanariøyene, organiserte en motdemonstrasjon kalt «Lanzarote elsker turisme », i et forsøk på å fremheve turismens betydning for øyas økonomi.
Det spanske statistikkinstituttet rapporterte om en økning på 10,3 prosent i antall besøk til Kanariøyene fra år til år, med 14 millioner internasjonale turister i 2023. Disse millionene innbrakte i sin tur rekordhøye 20 milliarder euro til øyene.