Hundre arbeidere med 36 lastebiler forlot Tanger for å dra til Valencia. Her skal de skal hjelpe til med å fjerne tette rør som nå utgjør et stort helseproblem.

Drief Elkramars mannskap gir seg aldri. Tankbilen deres har kjørt nesten 800 kilometer fra havnebyen Tanger i Marokko til den østlige Valencia-provinsen i Spania, der flom som følge av rekordnedbør den 29. oktober førte til over 200 dødsfall og store ødeleggelser. Nå kan innbyggerne i Calle Cruz Roja-gaten i Alfafar kommune – like sør for Valencia – puste lettet ut.

Elkramar, 49, snakker ikke et eneste ord spansk, men det er ikke noe problem for arbeidet han og mannskapet hans utfører: å rense kloakken uten pause. En av kollegene hans fører en svart slange som er halvannen centimeter bred, inn i et avløpsrør inne på gårdsplassen til huset som ligger i nr. 9, og begynner å pumpe inn vann. «Trykket er så sterkt at det kan stikke hull i beinet ditt», forklarer Abselam Abbel-lah, som jobber for sivilforsvaret i byen Ceuta og fungerer som tolk for den marokkanske kontingenten som har spesialisert seg på å rense avløpssystemer.

Noen meter unna lokaliserer en annen arbeider kloakken som er koblet til husets avløp, og stikker inn en bred sugeslange som suger opp gjørme og diverse søppel som tetter rørene. Restene havner inne i tankbilen, som bærer det marokkanske flagget. Fra tid til annen drar lastebilen av gårde for å bli kvitt gjørmen, og kommer tilbake for å starte prosessen på nytt.

Marokko har sendt 36 tankbiler og nesten hundre arbeidere for å få fortgang i oppryddingen av avløpssystemene, hvis dårlige tilstand nå er et av de største folkehelseproblemene i de byene som ble hardest rammet av flommen, som ødela hus, rev med seg kjøretøy og fylte alt med en tykk blanding av vann, gjørme og rusk.

Oppryddingsarbeidet i dette hjørnet av Alfafar er komplisert fordi alle rørene i nabolaget munner ut i den 30 meter lange veien som utgjør Calle Cruz Roja, der det bor rundt 20 familier, forklarer Juan Sebastiá, som er koordinator for oppryddingsarbeidet i Alfafar. Og problemet forverres av at de viktigste avløpskorridorene er fulle av all slags søppel. «I går trakk vi et toalett ut av kloakken», forklarer denne tjenestemannen, mens han hopper opp på en avdekket kloakk som er toppet av et solid fjell av steinsprut . Hjelpen fra den marokkanske kontingenten har vært avgjørende.

Disse arbeiderne parkerte sin første tankbil fredag morgen. For de fleste i lokalbefolkningen kom deres ankomst som en stor overraskelse. Siden da har et team på seks personer jobbet utrettelig, og fra tid til annen kommer en nabo bort for å be om en tjeneste som ikke har noe med de gjørmete kloakkrørene å gjøre, for eksempel å åpne en fastlåst lås eller flytte et kjøretøy for å rydde veien. «De er Saharas krigere som jobber uten å stoppe for å spise eller hvile», sier Ayman, tolken som følger med teamet.

Franske og portugisiske tropper

Virginia Barcones, Spanias generaldirektør for samfunnssikkerhet og beredskap, forklarer at den marokkanske kontingenten har fått selskap av ytterligere rundt 100 frivillige fra Frankrike og Portugal, som har med seg gravemaskiner, traktorgravere og lastebiler. Disse kommer i tillegg til de 94 spanske slamsugingsbilene som arbeider i området.

Barcones, som er underlagt Spanias sentralregjering, sier at Marokko tilbød seg å hjelpe «fra første dag etter tragedien», men at de regionale myndighetene i Valencia ikke informerte det nasjonale senteret for overvåking og koordinering av nødsituasjoner (CENEM) om at hjelpen ble akseptert før midt på dagen den 12. november, nesten to uker etter oversvømmelsen. «Vi insisterte på alle mulige måter, men systemet er slik at det er den som har ansvaret som tar avgjørelsene, i dette tilfellet den regionale regjeringen [i Valencia]», sier Barcones, med henvisning til den pågående politiske krangelen om hvem som skulle ha håndtert nødsituasjonen den dagen. De berørte innbyggerne har klaget over at de ble overlatt til seg selv i dagene etter tragedien, og at den eneste hjelpen av betydning kom fra tusenvis av selvorganiserte frivillige som strømmet til området fra alle deler av Spania.

Inne i hjemmet til Juan Madrigal viser et vannmerke på veggen hvor høyt vannmassene nådde, ca. 60 centimeter. Madrigal forteller at oppryddingsarbeidet ikke har stoppet opp siden da, og at all fremgangen som er oppnådd, er takket være hjelp fra frivillige. «Den første uken hadde vi biler i gatene, uken etter var det møbler, og nå har vi gjørmete vann som vi ikke kan tømme.» I Madrigals garasje, som er direkte forbundet med huset via en trapp, er det nesten fem centimeter med gjørme som dekker alt.

Gjørme og fekalt avfall

Kommunikasjonen med de marokkanske arbeiderne har ikke vært noe problem, sier Madrigal. «Hvis man ønsker å forstå hverandre, kan man alltid finne en måte å gjøre det på, selv om man ikke snakker samme språk», sier han, og kaller hjelpen deres ‘fantastisk’. For andre naboer har rengjøringsproblemene blitt forsterket av at gjørmen er blandet med avføring fra nedløpsrør som er ødelagt av oversvømmelsen. Sebastiá, koordinatoren for området, forklarer at de har hatt problemer med å rengjøre disse bygningene fordi denne typen forurenset gjørme må transporteres til steder langt unna bysentrene, og de har ennå ikke fått tillatelse til å transportere det.

«I dette nabolaget har vi måttet bruke munnbind nesten fra dag én», forklarer Laura Hernández, som bor i nr. 14. Hun forteller at noen av de frivillige som kom for å hjelpe til, har reist hjem med luftveis- og hudproblemer. De regionale myndighetene har advart om at den sterke vinden som er ventet de neste dagene, kan føre til støv, og det anbefales å bruke munnbind.

Lukten har blitt bedre etter hvert som dreneringsarbeidet har skredet frem. Men omfanget av utfordringen har overgått forventningene til Elkramar, som har jobbet med rengjøring av dreneringssystemer i 25 år. Eksperten fra Tanger innrømmer at dette har vært de vanskeligste dagene han kan huske. Det har tatt ham og teamet hans nesten to dager å fjerne blokkeringen av kloakksystemet i hele gaten, og arbeidsdagene begynner klokken 07.00 og slutter når mørket faller på, rundt klokken 18.00. Abbel-lah forklarer at det er seks andre grupper som arbeider i de berørte kommunene, og at de hver dag får tildelt en ny gate av en koordinator. Elkramar bemerker at de har ankommet uten en returdato. Han tror at de kommer til å tilbringe flere uker til i byen, gitt omfanget av problemet.

Jesús Sonera, leder for kloakkrensingsselskapet Desatranques Jaén, forklarer til EL PAÍS at det er nesten 500 kilometer med blokkerte rør i byene sør for Valencia. Ifølge hans beregninger kan hver lastebil rydde ca. 1 300 meter i uken, med 12-timers skift. Med en flåte på 100 lastebiler dedikert til oppgaven, vil det ta rundt fem måneder med kontinuerlig arbeid å fullføre oppryddingsjobben.

Laura Hernández, fra nr. 14, forteller at spanske arbeidere fra regionene Guadalajara, Kanariøyene, Alicante og Galicia ankom området tidligere, men uten tankbiler eller maskiner til å hjelpe til med oppryddingen. Hun smiler lettet, for takket være hjelpen fra utlandet nærmer situasjonen i gaten hennes seg det normale for hver dag som går.