Som ventet vedtok det spanske parlamentet den 30. mai den kontroversielle loven som gir amnesti for alle mulige forbrytelser begått i forbindelse med uavhengighetsprosessen i Catalonia. Implementeringen av loven forventes imidlertid å bli forsinket, både av administrative årsaker og fordi loven forventes å bli anket til flere domstoler.

Etter at Senatet, der Partido Popular har flertall, avviste lovforslaget, ble det sendt tilbake til parlamentet. Der har amnestiloven blitt vedtatt på nytt, denne gangen endelig. Dette skjedde om morgenen den 30. mai med 177 mot 172 stemmer. De samme gruppene som stemte Sánchez inn for en ny periode, støttet lovforslaget, med unntak av medlemmet fra Coalición Canaria, som stemte imot.

Debatten i forkant av avstemningen var som ventet heftig, og opposisjonsleder Alberto Núñez Feijóo uttalte at amnestiet representerer det endelige nådestøtet for regjeringspartiet PSOE. Siden i fjor høst har Partido Popular ledet en offensiv mot det planlagte amnestiet, som blant annet har omfattet oppfordringer til fem ulike massedemonstrasjoner rundt om i landet, den siste i Madrid bare noen dager før den endelige avstemningen.

Amnestiet omfatter hundrevis av katalanske separatister, men også politifolk som deltok i opptøyer og risikerte straffeforfølgelse. Loven har vært et grunnleggende krav fra de katalanske separatistpartiene for å støtte den spanske venstreregjeringen, og dekker alle lovbrudd knyttet til uavhengighetsprosessen siden 2011.

Viktigst av alt betyr amnestiet at den tidligere regionspresidenten Carles Puigdemont (Junts per Catalunya) ikke lenger er ettersøkt og kan vende tilbake til Catalonia uten å risikere å bli arrestert. I tillegg oppheves forbudet mot den tidligere visepresidenten og lederen av ERC, Oriol Junqueras. Han har tidligere blitt benådet av regjeringen, men da gjaldt benådningen kun fengselsstraff og ikke forbudet mot å inneha verv, noe som hindret Junqueras i å stille til valg ved det siste regionvalget 12. mai.

Amnestiloven forventes ikke å tre i kraft før etter valget til Europaparlamentet den 9. juni. Den må undertegnes av kong Felipe, som er på reise i utlandet, og det er ventet at den vil bli anket til både den spanske forfatningsdomstolen og EU-domstolen. Sistnevnte kan føre til at amnestiet ikke blir iverksatt før om flere måneder.

Den forsinkede søknaden betyr at det er lite sannsynlig at Carles Puigdemont vil møte opp i det katalanske regionsparlamentet når de nyvalgte medlemmene tas i ed den 10. juni. Dette har vært planen hans helt fra begynnelsen.