To turister ankommer Mesón-gate nummer 9 i Cádiz. De drar på to store, svarte kofferter med hjul på. De legger ikke merke til at døråpningen er dekket av plakater: “Vi blir solgt. Finn ut mer her”, “Ja til turisme, nei til turistifisering” og “Stopp turistboliger”.

Eva Orihuela støter på de to turistene når hun kommer fra jobb for å besøke moren María Muñoz (88), som venter på henne inne i den mørke leiligheten hun leier i første etasje som har vært hennes hjem de siste 57 årene. Plakatene er hengt opp fordi pensjonisten står i fare for å bli kastet ut fordi hun ikke har råd til å kjøpe leiligheten i en bygning som nå er nesten fullstendig omgjort til turistboliger.

Muñoz betaler 97 Euro i måneden i leie. Datteren til 88-åringen hevder hun ikke har funnet noe å leie her under 800 Euro i måneden. De har blitt tilbudt å kjøpe leiligheten for 147.000 Euro eller flytte ut.

Muñoz’ sak har gjort lokalbefolkningen i det historiske El Pópulo-nabolaget i Cádiz rasende, et byområde med en middelaldersk fortid som kan skilte med steder fra romertiden. “De er i ferd med å utrydde oss. Vi kjemper for å bevare den tradisjonelle morgenhilsenen fra naboene”, sier Antonio Gallardo, talsmann for Plattformen for naboer og venner av El Pópulo, og tidligere beboer i bygningen som Muñoz ifølge en rettskjennelse må forlate innen 26. juni. Den nært forestående dommedagen frarøver den eldre kvinnen nattesøvnen. “Jeg er ikke frisk”, klarer hun å si der hun sitter ved bordet i stua, under datterens årvåkne blikk.

Muñoz har bodd i samme bygning siden 1967, da hun og ektemannen Antonio flyttet inn i det som den gang var en eiendom for utleie av rom – kjent i Cádiz som partiditos: “Jeg har fått mine tre barn her”, forteller hun. Bygningen ble rehabilitert på nittitallet med EU-midler, som en del av byplanen, og Muñoz beholdt sin gamle husleie, helt til mannen døde for åtte år siden. Familien var da forpliktet til å overta kontrakten i enkens navn innen en lovbestemt frist. De hevder imidlertid at de ikke var klar over endringen, og at de ikke overholdt den. “Tre måneder senere kom det et varsel”, legger Muñoz’ datter til.

Eiendomsadministratorene tilbød seg deretter å utarbeide en ny “standardkontrakt” til en lav pris – Muñoz betaler 97 euro (105 dollar) i måneden i leie – for tre år, som ble forlenget, ifølge advokat Emilio Beltrami, en av de ti nåværende eierne av eiendommen som en gang tilhørte den frankistiske borgermesteren, også Emilio Beltrami. I løpet av denne perioden begynte eierne å selge de 12 leilighetene som eiendommen består av, og ga den eldre kvinnen et ultimatum: å flytte eller kjøpe leiligheten for 147 000 euro (159 410 dollar), et beløp Muñoz ikke hadde råd til med en pensjon på 1 180 euro (1 279 dollar) i måneden. Ifølge Muñoz’ datter hadde familien heller ikke råd til å betale.

“Vi har lett etter et hus til moren min i tre år, tre år med rettssaker og pålegg”, legger Muñoz’ datter til, og hevder at hun ikke har funnet noe som kan leies for under 800 euro i måneden. Ifølge Beltrami ga domstolene familien Beltrami medhold i en rettskjennelse fra desember 2022, som Muñoz ikke anket. “Vi ønsker å selge det. Hvorfor skal vi fortsette å motta åtte euro i måneden hver?”, sier han. “Vi har alltid forsøkt å handle i god tro. Etter å ha gjort henne en tjeneste, sier de nå at vi vil kaste henne ut.”

I denne perioden med rettslige inn- og utganger har utkastelsen av Muñoz blitt forsinket på grunn av hennes skrøpelige helse. I mellomtiden har eiendommen blitt fylt opp med Airbnb-hus og lignende, noe Beltrami er nøye med å ta avstand fra: “Vi har aldri leid ut til turister”, sier han. “Det er de som ble solgt til utenforstående som gjør det.”

Til sammen åtte av leilighetene i bygningen var oppført i det andalusiske turistdepartementets register for ferieboliger. Fem av dem er fjernet, og ytterligere tre er i ferd med å bli fjernet, etter at den forrige regjeringen vedtok en endring i den generelle planen som forbød turistovernatting i eiendommer som ikke anses å være i det øvre sjiktet av kulturminnevern, slik den nåværende konservativt styrte lokalregjeringen sier.

Men Muñoz’ sak har utløst raseri i et nabolag som ser at det lokale livet gradvis blir redusert. Gallardo, som er talsmann for nabolaget og eier av den legendariske baren El Malagueño, sier at det allerede finnes 14 eiendommer som utelukkende er dedikert til turistutleie innenfor et redusert område. “Vi vil at de skal inspiseres én etter én”, sier han. “De vil oppdage at det mangler tillatelser, og at dette er steder som kunne vært leid ut til innbyggerne i Cádiz.”

Gallardo er født i El Pópulo, og klager over forvandlingen av et nabolag som for flere tiår siden var preget av prostitusjon og narkotika. “Vi klarte å rehabilitere bygningene ved hjelp av europeiske midler, slik at lokalbefolkningen kunne ta tilbake gatene”, sier nabolagets talsmann, som også bidro til å åpne bydelen for Cádiz’ LHBTQ+-miljø. “Vi klarte å omdanne nabolaget, og nå er det turistene som høster fruktene av det. Vi må tilbake til sosial boligbygging.”

Muñoz følger debatten på avstand, mest bekymret for sin egen utkastelse. Et glimt av håp har dukket opp i form av en utbygger fra Cádiz, Agustín Rubiales, som har lovet å leie henne en leilighet i et boligprosjekt han skal rehabilitere i sentrum av byen, men ikke i El Pópulo. Problemet er at byggearbeidene ennå ikke har begynt, og familien til den gamle kvinnen ber hennes nåværende utleiere om å la kvinnen bli boende til arbeidet er ferdig. “Jeg vet at resten av eierne er motvillige”, sier Beltrami, selv om han hevder at han selv ikke er avvisende til ideen.

Muñoz har allerede innfunnet seg med at hun ikke kommer til å ende sine dager i Mesón-gaten, og heller ikke i El Pópulo, der hun har fått så mye støtte. Turister kommer og går, beundrer fasader og besøker det romerske teateret som ligger ved siden av den gamle kvinnens hus, uten å bry seg om klagene. Bare en familie fra Extremadura som reiser i bobil, stopper opp ved skiltene. “Det er trist, det får deg til å tenke på den beste måten å reise på”, sier kvinnen. Inne i huset kan Muñoz bare akseptere skjebnen sin: “Tanken min var å bli her til jeg drar til den neste verden, men hvis jeg må flytte, så gjør jeg det”, sier hun.