I 2019 reduserte en alvorlig tørke vannmagasinene i regionen Extremadura til nivåer man sjelden har sett tidligere. Vannmengden i Valdecañas-reservoaret i Cáceres-provinsen var mindre enn 20 % av den totale kapasiteten. Dermed kom enorme områder med land frem i dagen. Unike arkeologiske funn, deriblant den romerske byen Augustobriga, som har vært overflommet siden da man bygget demningen her i 1957.

Mellom 2019 og 2023 startet nasjonale og regionale myndigheter et hektisk kappløp for å redde og studere alt det historiske materialet som ble avdekket, før det ble plyndret av plyndrere, eller før vannstanden i reservoaret økte igjen. De lyktes: unike arkeologiske funn ble funnet i tide. Valdecañas er i dag på 93 % av sin kapasitet.

Den spanske sivilgardens naturverntjeneste (Seprona) spilte en nøkkelrolle i «Operasjon Valdecañas» for å stoppe den kontinuerlige arkeologiske plyndringen som fant sted. Nå har kulturdepartementet utgitt en rapport som beskriver hva som ble reddet i løpet av de fire årene med arkeologisk arbeid:

En megalittisk dolmen, den komplette kartografien over Augustobriga, tre steinsvin laget av vettonene, et førromersk folk, kalcolittiske gravplasser, romerske altere, middelaldermynter og brettspill ble alle innlemmet i den nasjonale kulturarven.

Eksperter fra Spanias viktigste arkeologiske institusjoner ble varslet i 2019 og fikk i oppgave å forsøke «å redde alt som reservoaret kom til å avdekke», heter det i rapporten. Arkeologene visste at området der reservoaret ligger «har vært vitne til flere kulturer fra paleolittisk tid til middelalderen, noe som har resultert i et enormt rikt arkeologisk materiale». Som en konsekvens av tørken ble det satt i gang en forvaltningsstrategi for den arkeologiske arven som dukket opp, med mål om å dokumentere, bevare og øke verdien av den.»

I september 2019 mottok Institute of Cultural Heritage of Spain (IPCE) den første informasjonen om fremveksten av Guadalperal-dolmen, et viktig megalittisk kompleks datert til mellom det femte og tredje årtusen f.Kr. Teknikerne gikk i gang med å undersøke en struktur bestående av mer enn 140 granittheller som dannet en dolmen av korridortypen med et gravkammer på fem meter i diameter og en korridor som var nesten 10 meter lang og 1,5 meter bred. Strukturen var flankert av en sirkelformet ring av kvartsittblokker. Den ble studert og analysert med ny teknologi, og den ble konsolidert på samme sted for å unngå skader når vannet steg igjen.

«Som en konsekvens av plyndringen som ble observert i ulike områder av reservoarområdet», påpeker spesialistene, «ble det også besluttet å gjennomføre en rekke arkeologiske inngrep [rundt dolmen] med det formål å dokumentere og geolokalisere andre nærliggende steder. Dette var tilfellet med stedet kjent som Valle Santo (Den hellige dalen). I august 2021 ble 18 stratigrafiske enheter identifisert der, og mer enn 100 arkeologiske gjenstander ble samlet inn, noe som gjorde det mulig å datere en potensiell romersk bosetning på landsbygda som spesialiserte seg på [oliven]oljeproduksjon.»

På stedet for det senmiddelalderske klosteret Alarza, som også dukket opp som et resultat av vannsenkningen, ble det funnet en mynt preget under Alfonso X (1252-1284) og «rester av murer fra tiden før klosteret ble bygget». I et annet nærliggende område, El Roncadero, ble det også funnet to dekorerte romerske steler og en alquerque – et strategibrettspill som var svært populært i Europa mellom 1100- og 1400-tallet. De ble tatt med til museet i Cáceres, der de nå utgjør en del av den permanente samlingen. I det samme området ble «flere megalitter [også] georeferert», og studien av disse er ennå ikke fullført.

I 2021 viet arkeologene seg til en detaljert analyse av byplanleggingen i Augustobriga gjennom intensiv arkeologisk prospektering og realisering av 3D-fotogrammetri med droner. «Disse tiltakene gjorde det mulig å lage en detaljert plan over det urbane stoffet i den gamle romerske byen og registrere tidligere upubliserte kulturarvselementer, for eksempel en kvaderstein [kledd stein] med et fascinum [guddommelig fallos] hugget på et sete som ligger i badene,» husker de.

Den arkeologiske undersøkelsen av Augustobriga, som ble utført mellom 2021 og 2022, bekreftet at byen strakte seg over 22 hektar, var omkranset av murer og hadde et forum og offentlige bad i den nordlige delen. Bystrukturen var organisert rundt en stor nordøst-sørøstlig vei (decumanus) og en nordvest-sørøstlig vei (cardines). Municipium hadde også en akvedukt, kloakker og store områder med boligstrukturer. Utenfor murene var det gravplasser og andre strukturer knyttet til dagliglivet.

Undersøkelsene førte også til at man fant en latinsk begravelsesinskripsjon på en av veggene i Santos Mártires-kirken, som også ble avdekket av tørken. Selv om inskripsjonen er svært erodert, har den blitt oversatt: «Marco Villius, sønn av Marco, av Papiria-stammen, emeritense [innfødt i Mérida], ligger her.»

I borgen Alija, ved bredden av reservoaret, ble det funnet to villsvin i stein laget av Vettones-folket. Omtrent to kilometer unna, i kommunen El Gordo, ble det funnet en annen førromersk skulptur, denne gangen et par villsvin, en hunngris, med en lengde på 122 centimeter, en bredde på 65 cm og en vekt på 670 kilo. «Dette er den første dokumenterte skulpturen av villsvin der en hunngris opptrer», bekrefter arkeologene.

Spesialistene fant også en skivegrav i nærheten, «som var delvis forstyrret på grunn av plyndring. Mange menneskelige skjelettrester, tilsvarende et voksent individ, var synlige for det blotte øye. Et av de sirkulære avtrykkene så ut til å være like forandret som et resultat av ulovlig arkeologisk aktivitet, med et tydelig forstyrret lag innvendig, kanskje som en konsekvens av et forsøk på å lete etter en forbrenningsgrav og dens antatte deponering.»

Isaac Sastre de Diego, generaldirektør for departementets avdeling for kulturarv, kultur og kunst, oppsummerer redningsaksjonen i Valdecañas: «Det var en dobbelt berikende prosess. På den ene siden var det en felles strategi for å sikre en kulturarv som hadde ligget under vann. På den andre siden tolkningen som ble resultatet av fire års samarbeid mellom denne avdelingen og agenter, institusjoner og aktører fra ulike forvaltninger, forent under målet om å bevare en arkeologisk arv som tilhører alle, under best mulige forhold.» Nesten alt materialet som ble reddet, ble overført til museet i Cáceres, der det nå stolt stilles ut i stedet for å ende opp i et auksjonslokale i en annen del av verden.