For Johan Galtung var Alfaz del Pi det nærmeste han kom sitt andre hjem. Det var siden sommeren 1969 han ført kom hit.

SpaniaPosten gjorde flere intervju med Johan Galtung. I ett av av dem fra 2015 kunne han fortelle om “det norske miljøet” i Alfaz del Pi.

– De første nordmennene som slo seg ned i Alfaz del Pi var landsvikere og frontkjempere.

Søndag 28. april ble det arrangert hyllestund for Johan Galtungs i fredsparken som lyder hans navn. Johan Galtung ble født i Oslo i 1930 og døde i februar i fjor i sin hjemby, 93 år gammel.

En hyllest for å vise den andre menneskelige siden av en internasjonal forsker, for hvem l’Alfàs var det nærmeste han kom et andre hjem siden han kom sommeren 1969, praktisk talt nygift til Tokyo, og bestemte seg for å kjøpe et hus, hvor han kom når han kunne, og hvor han skrev mange av sine bøker og artikler, som sønnen Fredrick fortalte. “Foreldrene mine har levd et liv fullt av eventyr, de har reist over hele verden, de har hatt hus i flere land, men l’Alfàs har vært et referansepunkt gjennom hele livet, og kjærligheten til l’Alfàs har vært konstant”. Et hektisk tempo “min far hadde ikke noe fast yrke, jeg har for eksempel hatt muligheten til å studere på 11 skoler i 7 land i løpet av 11 år med grunnskole og videregående opplæring”.

Arrangementet var åpent for publikum, og familiene deres, ordfører Vicente Arques, sammen med en rekke medlemmer av PSOE-regjeringen, rådmann César Martínez fra PPs kommunegruppe og en gruppe elever fra det lokale skolemeglingsprogrammet var til stede. 60 elever fra de tre skolene og den videregående skolen mottok diplom. Her må vi minne om at matematikeren, sosiologen, forskeren, politikeren og grunnleggeren av konfliktmeglingsfaget, Johan Galtung, ønsket å delta på I Trobada de Mediadors Escolars som ble arrangert på IES L’Arabí, et møte som samlet rundt hundre studenter fra ti institutter i Alicante-provinsen for å utveksle erfaringer og lære hvordan meklingsteamene ved hvert senter arbeider.

Den norske statsviteren og internasjonale pasifisten har opprettholdt et nært forhold til kommunen, noe parken foran Norsk kultursenter, der hyllesten ble holdt, er et bevis på. “For meg er l’Alfàs fredens by”, sa Galtung på innvielsesdagen, rørt, stolt og glad over å gi sitt navn til en offentlig park der skulpturen Paraboloide av Agustín Ibarrola står, til minne om ofrene og de pårørende etter attentatet 22. juli 2011 i Oslo og Utøya, et verk som er integrert i Map of Memory-kretsen sammen med stedene der andre tilfluktsrom av billedhuggeren er plassert: Alicante, Andoain, Ermua, Logroño, Murcia, Santander, Vitoria… Skulpturen, som er 5 meter høy, veier 5. 000 kilo og halvannen meter bred, “kunstnerens minste”, men ikke mindre verdifull for det.