Flere beboere som er berørt av delplanen for Bellas Artes i Altea, protesterte tirsdag mot at man har begynt å rydde veier og tomter i forbindelse med om-organiseringen av veier og tomter. I følge beboerne «uten å rette seg etter dommen som ble avsagt 12. januar i forvaltningsdomstolen i Alicante. Dommen erklærte det planen for sektor «RS-8 Bellas Artes» for ugyldig. Domstolen krevde bystyret til å erklære planen ugyldig, samt trekke tilbake statusen som urbaniseringsagent fra selskapet Promociones y Finanzas, SL».

I dommen kom det frem at domstolen annullerte prosjektet som følge av at kommunen hadde somlet over mange år og latt en rekke tidsfrister løpe ut.

Kommunen ignorerer domstolen

Rådmann for byplanlegging i Altea, Jose Orozco, sa onsdag at rettsavgjørelsen «annullerer fremdriftsplanen, men ikke selve planen (PAI)». Rådmannen påpekte at sektoren «er ferdig med planleggingen og omreguleringen», og minnet om at «den endelige godkjenningen av urbaniseringsprosjektene ble gitt i slutten av mai i fjor og publisert i BOE den 30. mai». Fra da av hadde utbyggeren seks måneder på seg til å sette i gang arbeidene, og det er det han gjør, i samsvar med de tekniske og økonomiske kravene fra rådhuset. Orozco forteller at jord- og jordfordelingsarbeidene «startet 28. november, to dager før fristen for oppstart av arbeidene gikk ut».

Atten måneder til å utføre arbeidene

Rådmannen legger til at arbeidene «har en ferdigstillelsesperiode på 18 måneder», og at de består av «urbanisering av RS-8 Bellas Artes-sektoren i den generelle byutviklingsplanen, inkludert følgende aktiviteter: jordarbeid, asfaltering, drikkevannsnett, kloakknett, vanningsnett, skilting, landskapsarkitektur, gatemøbler, lav- og mellomspenningsnett og transformator- og telekommunikasjonssentre».

Naboene som har klaget saken inn for forvaltningsdomstol nummer 1 i Alicante, er imidlertid av en annen oppfatning. De mener at rettsavgjørelsen «underbygger behovet for å revurdere levedyktigheten og lovligheten av disse arbeidene, som er utført i henhold til en opphevet og utdatert forskrift». Og de hevder at denne situasjonen «fører til manglende garantier for utførelsen av arbeidene, eiernes rettigheter og respekten for miljøet, noe som skaper rettslig usikkerhet».

Ifølge denne beboergruppen har «selskapet Promociones y Finanzas, SL, som har fått status som urbaniseringsagent annullert av dommen i første instans, begynt å arbeide med støtte fra rådhuset, som også ignorerer dommen. Vi, som har lidd under 20 års lammelse av delplanen, med obligatorisk betaling av IBI som teoretisk bygrunn, og uproduktiviteten til tomter som er ødelagt av forsømmelse, ser nå hvordan en dom som ga oss grunn til det, ikke blir respektert».

De legger også til at «urbaniseringsgebyrene har blitt anket på grunn av at noen av de berørte eierne forstår at de er foreldet, og at det derfor ikke er noen plikt til å betale dem». Jose Orozco påpeker at rådhuset «oppfordret urbaniseringsagenten til å gi de eierne som ennå ikke hadde betalt den første urbaniseringsavgiften, en ny frist for frivillig betaling på grunn av tiden det tok å innhente godkjenningene for prosjektene».

Naboene hevder på sin side at arbeidene ble påbegynt «uten at familiene som bor i det berørte området ble informert om i hvilke faser arbeidene ble utført. Dermed er eierne uvitende om sikkerhets- og planleggingsaspekter, som for eksempel om tilgangen til hjemmene våre vil bli avbrutt, eller om de grunnleggende forsyningene av strøm, vann, telefon eller gass vil bli avbrutt, noe som ville bety at vi ville bli tvunget til å forlate hjemmene våre».

De kritiserer at arbeidene «er påbegynt uten at man har avgrenset en tilsvarende sikkerhetsperimeter, og at de forårsaker store miljøskader siden den første handlingen som ble utført var å rykke opp en del av trærne uten å vurdere muligheten for å gjennomføre en transplantasjonsplan slik at disse trærne kan flyttes til offentlige områder i kommunen». Rådmannen for byplanlegging svarte at mange av trærne «er ‘døde’ fordi de har vært forlatt i 20 år», og la til at «de trærne som kan overleve, vil bli bevart for å transplantere dem i de nye grøntområdene i kommunen».

I påvente av avgjørelsen av kommunens anke til TSJCV.

Til slutt hevder naboene at «etter at PAI har vært paralysert i 20 år, ville det mest fornuftige være at Altea rådhus venter på dommen i ankesaken som er lagt frem for Valencias høyesterett (TSJCV), som vil bli kunngjort i løpet av de neste månedene, og ikke går imot dommen i første instans som opphever delplanen. Ikke å gå imot dommen i første instans som opphever delplanen. I tilfelle anken, noe som sannsynligvis vil skje, endelig opphever denne planen, kan økonomisk kompensasjon gis gjennom erstatning fra det offentlige, selv om den ødelagte jorda, vanninfrastrukturen og trærne ikke vil få tilbake sin fysiognomi, noe som representerer et uberegnelig tap for kommunen».

Når det gjelder kommunens anke til TSJCV, minnet Jose Orozco om at «i slutten av januar anket vi dommen fra domstolen i Alicante for å forsvare offentlige interesser, planleggingen av byveksten i byen vår og interessene til eierne av mer enn 95 prosent av tomtene i Bellas Artes-delplanen. Den administrative tvisten ble anlagt av ti av de 105 eierne av de 277 311 kvadratmeterne som PAI opptar, og som ligger ved siden av sentrum mellom Benidorm Street og motorveien AP7, og mellom den regionale veien CV-760 Altea-La Nucía i Plà del Castell og Camino Viejo de Alcoy, ovenfor Palau Altea og campus for fakultetet for kunst ved Miguel Hernández-universitetet. I denne sektoren skal det bygges 1 220 boliger, hvorav 168 skal være offentlige boliger, hvorav nesten 50 prosent skal være kommunalt eid. I tillegg er en del av de offentlige boligene allerede tatt i bruk av Palau Altea og kunstfakultetet. Og det er også planer om å bygge et dagsenter for eldre», legger rådmannen til.