Husokkupasjon som øker i omfang og er basert på manglende betaling av husleie og andre utgifter. Andalucía er den regionen som har nest flest husokkupasjoner med 200 registrerte tilfeller, og Malaga og Sevilla står for 50 % av disse tallene.

Husokkupasjon er et problem som har rammet et stort antall boligeiere. Teknikken med å “sparke inn døren” og videresalg av nøkler fra husokkupasjonsmafiaer har vært vanlig, særlig når det gjelder tomme eiendommer som tilhører banker eller andre boliger som eies av utleiere. Det blir imidlertid mer og mer vanlig at det er utleieren som åpner døren for husokkupantene og tilbyr dem nøklene under påskudd av å kreve inn husleien. Men husleien blir aldri betalt og ender opp med å bli betraktet som en okkupant.

Ifølge opplysninger fra mellom 70 og 80 % av tilfellene tilsvarer profilen til “hus-okkupant”. Familiene legger frem falsk dokumentasjon for å vise at de er betalingsdyktige, og deretter signeres en kontrakt. Disse leietakerne betaler imidlertid ikke husleien eller andre utgifter som vann, strøm og Internett, og kobler seg til og med ulovlig til disse ressursene, eller det er utleierne som betaler for disse forsyningskostnadene.

Mange rammes av denne formen for husokkupasjon, der man skriver under på en leiekontrakt og bare betaler for de første månedene, eller i verste fall aldri får betalt i det hele tatt. “Mine okkupanter er en familie på fire der bare faren jobber. De sluttet å betale i mars 2020 på grunn av pandemien, da de bare hadde betalt i én måned. Da det gikk fire måneder uten at de betalte, advarte vi dem om at vi ville anmelde dem, og vi sa at for å unngå dette burde de flytte nå, slik at vi ikke ville tvinge dem til å betale gjelden”, forklarer en ung leietaker. Den unge kvinnen forklarer imidlertid at de nektet og til slutt leverte inn en klage, men til ingen nytte. “Etter klagen fikk vi en dato for en rettssak om et år. Den ble utsatt, og vi fikk en ny dato 13 måneder senere. I mellomtiden har vi inngått en rettslig avtale med leietakerne som har misligholdt, så vi venter på at dommeren skal gjøre noe”, sier hun.

Falsk dokumentasjon

“Jeg kan se på meg selv som privilegert, for i perioder har de betalt strøm og vann, og hver fjerde måned har de betalt et avdrag på husleien, men de opparbeidet seg en gjeld på 1 500 euro for strøm og nesten 500 euro for vann. For å unngå denne gjelden og strømbrudd forfalsket de dokumentasjonen min, viste frem det utløpte ID-kortet mitt, forfalsket underskriften min og utga seg for å være meg på telefonen”, forklarer hun.

Falsk dokumentasjon er vanlig i disse tilfellene. En leietaker fra Vélez-Málaga forteller at hun ble presentert for en lønnsslipp som senere viste seg å være falsk. “Min sak kan oppsummeres som en portugisisk familie som leide en leilighet i september 2020 og sluttet å betale etter 6-7 måneder. Da de leverte dokumentasjonen, ga de meg en lønnsslipp fra portugisisk politi. Etter en stund sa de at de ikke kunne betale meg fordi de var i en dårlig økonomisk situasjon. Ingen av dem jobbet, og jeg har ikke fått betalt på halvannet år, og jeg er ansvarlig for alle utgiftene som leiligheten genererer”, sier kvinnen fra Malaga.

“Jeg vet ikke hva de gjør eller hva de lever av, jeg vet bare at de ikke betaler meg. Dessuten har de erklært seg selv som sårbare, og dommeren har sendt meg en kjennelse om at jeg må vente til 31. desember for å få en attest på at de er sårbare. Rettsvesenet er veldig tregt, det gjør ikke ting ordentlig, advokatene utnytter det, og det gir en veldig dårlig smak i munnen”, beklager leietakeren.

Den langsomme prosessen er en av de største hindringene for at leietakerne skal få tilbake boligen sin. “Rettsvesenet er altfor tregt, men kongelig resolusjon 11-20, som har blitt forlenget hver sjette måned i fire år, og den nåværende boligloven, som følger samme filosofi, gir spesiell beskyttelse til alle som sier at de er sårbare, enten de er det eller ikke. De går inn i en byråkratisk prosedyre der de leverer dokumentasjon, denne dokumentasjonen vurderes, og forsinkelsene ender opp med å komme husokkupanten til gode”, forklarer Óscar, talsperson for Platform of People Affected by Squatting (PAO).

Det betyr at stadig færre familier går til retten for å løse situasjonen, og at de heller velger utenomrettslige løsninger. “Det er et tveegget sverd, for det fører til at husokkupantene blir tvunget til å utnytte situasjonen for å oppnå økonomisk vinning”, sier Óscar.

Hvor lang tid tar det å kaste ut husokkupanter?

En rapport fra General Council of the Judiciary (CGPJ) viser at det i gjennomsnitt tar 20,5 måneder å kaste ut husokkupanter i Spania. For å forstå dette tidsrommet er det nyttig å dele det opp i faser.

Bolignettstedet Idealista viser, gjennom en rapport som viser at disse tidene har økt, at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for husokkupasjoner i førsteinstansdomstolene var 10,9 måneder i 2022, sammenlignet med 9,6 måneder i 2021. I tillegg kommer saksbehandlingstiden for anke av dommer i provinsdomstolene: I 2022 var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden 9,6 måneder, mot 8,5 måneder de to foregående årene og under 7 måneder i 2017 og 2018.

Områder med flest husokkupasjoner

Ifølge data fra Idealista avsluttet Spania 2022 med 16 726 husokkupasjonssaker, noe som tilsvarer et gjennomsnitt på 46 saker per dag, 3,17 % færre enn i 2021, da tallet nådde sitt høyeste nivå på seks år med 17 274. Når det gjelder 2023, foreligger det bare data for første halvår, men de er allerede positive, ettersom de viser en nedgang på 11 % i antall straffbare forhold knyttet til husokkupasjon.

Innenriksdepartementet snakker om rundt 600 rapporterte tilfeller i Andalucía. Det er imidlertid bare de anmeldte tilfellene som telles, ettersom mange tilfeller ikke blir anmeldt, og mange blir løst utenomrettslig, noe som ikke kommer med i statistikken.

På nasjonalt nivå ligger Andalucía på andreplass når det gjelder antall husokkupasjoner, og Malaga og Sevilla er blant de ti provinsene med flest husokkupasjoner, og mer enn 50 % av husokkupasjonene skjer i den autonome regionen.

Ifølge talsmannen for Plattformen for husokkupanter er de vanligste områdene i Malaga fattige nabolag. “Det finnes også tilfeller som Marbella eller kystområder der utenlandske og nasjonale familier har fritidsboliger, der husokkupasjoner utføres av mafiaer som har ansvaret for å bryte opp døren”, forklarer han.