Regionale myndigheter i Katalonia skriver i et internt dokument at fra nå av skal aktiviteter også utenfor selve læreplanen foregå på Katalansk ved påbud. Dette inkluderer utflukter i regi av skolen samt «comedor, ordningen hvor barna får bli på skolen hvor de får mat og kan ta en siesta midt på dagen.

I notatet ber man om å bli varslet om noen av de ansatte snakker spansk til barna i steden for det reginale språket.

Dette strider i mot dommen fra høyesterett som sikrer barna i Spanske skoler at 25% av undervisningen skal foregå på Spansk. Dette er blant annet ment å sikre barna et minimum av spansk-kunnskaper så de f.eks. kan studere på vanlig spansk på et universitet i en annen del av Spania.

Spania så i etterkant av finanskrisen en oppblomstring av regional nasjonalisme. Dette ledet opp til forsøket på å løsrive Katalonia fra Spania.

Bruk av regionale språk som Katalansk og Valenciansk har blitt til «politiske» våpen. F.eks, må en mattelærer fra en annen del av Spania må først dokumentere et høyt nivå av Valenciano, skriftlig og muntlig, før nivået på matte og pedagogikk vurderes ved en ansettelse. Det den samme praksis har man også i helse-sektoren.

Katalansk er ikke en dialekt

Katalansk og Valensiansk er egne språk og er såpass forskjellig fra Kastillansk (vanlig spansk) at de ikke kan omtales som dialekter. Disse språkene er i praksis uforståelige for den som ikke har lært disse som barn eller på skolen.

Det er store felles-trekk mellom Katalansk og Valenciano. Begge språkene brukes i deler av befolkningen i regioner mellom Alicante-kysten og Katatalonia opp til Franske-grensen.