I Spania har flere omkommet av årsaker som kan knyttet til Corona-viruset enn noe annet sted på planeten. Til og med 8. april er 13.798 personer rapportert døde. 265 er til nå døde pr million innbyggere mot Italias 263 og Kinas 2.

Spanias befolkning har en høy grad av eldre, noe som er med på å forklare de høye dødstallene. Svært mange av dødsfallene er knyttet til utbrudd på sykehjem.

Mange sosialt aktive eldre
I løpet av to tiår har snittalderen i Spania økt med fem år. I 1998 var den jevne spanjol 38 år gammel. I 2019 var Jose og Maria i snitt 43 år gamle. Spanjolene har over lang tid fått færre barn samtidig som et godt helsevesen og en aktiv livsstil har økt levealderen.

Spanjolene er sosiale av seg, storfamilien bor ofte sammen flere generasjoner i samme bolig. Fettere, kusiner, tanter og besteforeldre samles regelmessig til en paella ute i bakgården. Alle klemmer og kysser i det de møtes, en setting perfekt for ett smittsomt virus. Mange eldre spanjoler fikk trolig smitten raskt fra sine barn og barnebarn.

I Alicante provinsen har man nå 150.000 færre unge innbyggere enn hva man hadde bare ti år tilbake. Innbyggere over 75 år har økt med 22.000 personer samme perioden. De under 40 utgjør nå mindre enn halvparten av provinsens innbyggere.

Teller døde forskjellig
Mange som var smittet av Corona-viruset i Spania var unge som fikk smitten på fotballkamp i Italia 19. februar. Ingen stoppet dem fra å spre smitten blant klassekamerater, jobbkolleger og storfamilien da de reiste tilbake til Spania. Nesten halve fotballlaget fra Valencia endte opp med Corona-smitten.

Spania registrerer man alle dødsfaller hvor den omkomne har testet positive for Corona-viruset som ett «Corona-dødsfall». Dette uansett om vedkommende hadde en alvorlig potensielt dødelig sykdom fra før, uansett hvor vedkommende døde og uansett om selve dødsårsaken f.eks. var en sekundær infeksjon. Andre land rapporterer langt færre.

I Frankrike teller man bare de som dør på sykehus og bare 600 av landets sykehus gir data til det som utgjør landets offisielle statistikk. Ingen som dør på eldrehjem i Frankrike inkluderes i landets tall over Corona-smittede. I Storbritanna fantes ikke Corona-smitte som mulig dødsårsak før 5. mars samtidig tillater ikke engelsmenn at Corona-viruset oppgis som dødsårsak med mindre pårørende gir sin tillatelse til at dødsårsaken oppgis for statistiske formål.

Madrid er «perfekt» for viruset
Madrid-regionen er absolutt hardest rammet av viruset i Spania. Pr. 8. april var 5.371 rapportert omkommet i Madrid mot 672 i Valencia regionen og 528 i hele Andalucia.

Madrid skiller seg ut med en ekstrem høy befolkningstetthet noe som gjør at viruset smitter lettere og når den mest sårbare delen av befolkningen som igjen får symptomer med dødelig konsekvens for enkelt. Madrid, som ligger på over 700 meters høyde over havet, har også ett relativt kjølig og tørt klima, noe som kan gi viruset ekstra gode forhold. Undersøkelser utført ved Johns Hopkins universitetet i samarbeide med MIT (Massachusset Institute of Technology) viser at optimale forhold for Corona-viruset er mellom tre og tretten grader.

I Italia er sentrum for Corona-smitten Lombaria regionen. Denne delen av Nord-Italia er relativt tynt befolket sammenliknet med Madrid.

Røyker, drikker og dårlig kosthold

Antallet røykere i Spania er relativt høyt. 23% sier de røyker hver dag, mot bare 9% i Norge. Røykere er blant de med størst sjanse for å bli smittet av Corona viruset som angriper lungene. Samme gruppen løper større risiko for komplikasjoner ved smitte, sykdomsinnleggelse og eventuell død. Man tror også at innhalering av røyk fra en Corona-smittet røyker kan bære smitten videre.

Blant spanske eldre er det mange røykere og mange overvektige, spesielt menn. Middelhavsdietten er sunn men i det tradisjonelle spanske kostholdet har mye fett, frityr, rødt kjøtt og fritert mat. Spanjolenes stolthet, den spanske skinken er sammen med chorizo-pølser og mye annet, også kreftfremkallende.

Mer resistente bakterier i Spania
En aktuell hypotese om den veldig høye dødeligheten av koronaviruset i Italia og Spania, er at disse landene nå har fått store problemer med resistente bakterier skiver nettstedet Forskning.no

Koronaviruset baner veien for alvorlige lungebetennelser og blodforgiftninger (sepsis) som ikke lar seg behandle med antibiotika.

Spania er det I-landet med høyest forbrukt av antibiotika. Forbruket økte med 35% bare mellom 2000 og 2015.

Professor og infeksjonsmedisiner Dag Berild ved Universitetet i Oslo mener det er hevet over enhver tvil at behandlingen av slike pasienter vil bli enklere i Norge, takket være at vi på norske sykehus sliter mindre enn de fleste andre land med bakterier som er resistente mot antibiotika.

Sakte reaksjon fra den spanske staten.

I Madrid har en dommer startet etterforskning av demostrasjonen det ble gitt tillatelser for 8. mars. 120.000 samlet seg tett i tett lenge etter at Corona-viruset var kommet til Spania. 8. mars er den internasjonale kvinnedagen. I Spania er det er det primært grupper på venstresiden som bruker dagen for å gjøre for politiske markeringer.

Blant dem som var til stede i demonstrasjonene og fikk Corona-viruset, var statsminsterens kone Begoña Gómez, statsminsterens svigermor Magdalena Pérez-Castejón. De marsjerte sammen med Carmen Calvo (Spanias visestatsminister) og Carolina Darias (Minister for offentlige funksjoner og territoriet).

I Februar lot spanske myndigheter flere tusen fotballfans reise tilbake fra Italia, hvor de hadde stått sammen med over 40.000 italianske fotballfans. Mange av dem med Corona-smitte.

Kutt i offentlig sektor rammet sykehusene

Da Spanias tidligere statsminister Mariano Rajoy (Partido Popular) måtte kutte i den offentlige pengebruken, valgte han å kutte 10 milliarder Euro kombinert, fra budsjettet for helse og utdaning. For helsesektoren betød det blant annet en økende privatisering og flere midlertidige ansettelser.

Spania bruker nå 5.9% av BNP på helsesektoren, ned fra 6.8% i 2009. Snittet for EU-statenes bruk på helsesektoren er 7.5%. I 2019 utgjorde helseutgiftene i Norge 10,5 prosent av BNP. Denne andelen har holdt seg stabil på rundt 10 prosent de siste årene. 

Til tross for dette er det spanske helsevesenet rangert som Europas mest effektive.