Påskefeiring i Spania er fylt med myter, mystikk og mange pussige tradisjoner. Bildet av hettekledde syndere som sliter seg rundt spanske byer bærende på blytunge helgenfigurer er utvilsomt mer kjent en del lille sardinens rolle under den spanske påskefeiringen.

Sardinens begravelse

Den noe merkelige skikken kan forståes som en avslutning på karnevalsfeiringen. En begravelseprosesjon simuleres  og en symbolsk figur brennes, vanligvis en sardin. El Entierro de la Sardina som det heter på spansk er en tradisjon som feires i Spania og Latin-Amerika.

Begravelsen er egentlig siste sjanse til fest og moro, før den strenge fasten. Karneval kommer fra den latinske frasen «carnem leváre» som betyr å fjerne kjøtt med referanse til tradisjonen om at man ikke skal spise kjøtt i tiden før påske.

Datoen for Sardinens begravelse varierer med de bevegelige merkedagene innen kristendommen og Den katolske kirke. Opprinnelig holdes festen på askeonsdag, førti dager før palmesøndag og inngangen til påske. Men i Spania er det lokale fiestas som bestemmer når sardinen begraves.

I Malaga og Madrid markerer den helt korrekt slutten på karnevalsfesten og starten på fastetiden, med en siste sjanse til fest og moro før den strenge fastetiden.

Murcia i April

Murcia har Spanias kanskje mest kjente sardin-begravelse. Her følges påskefeiringen av bondefestivalen «Bando de la Huerta«. Finalen for det hele er sardinens begravelse, entierro de la sardina som i 2024 markeres 6. april.

I regionen Murcia har Sardinens begravelse en litt annen betydning enn i resten av Spania. Også her kan tradisjonen knyttes til karnevalstiden. I motsetning til andre sardinfeiringer, er det imidlertid ikke slutten på karnevalet som markeres med slutten på fasten.

Brenningen av sardinen (store pappmasjefigurer av typen Fallas i Valencia) foregår etter påske og kan tolkes som en feiringen av at fasten endelig er over. Tradisjonen regnes også for å ha hedenske røtter, der forskjellige mytologiske figurer ble feiret, blant annet fra gresk mytologi.

Feiringen i Murcia regnes for å være en spektakulær begivenhet med store parader, sardin- og bålbrenning, og med oppvisning av drager og mytologiske skapninger. Festen slutter med å brenne en Fallas-figur i form av en gigantisk sardin og et prangende stort fyrverkeri. Begravelsen av sardinen i Murcia er høyt ansett i Spania og er erklært som kulturarv og viktig folketradisjon (Fiesta de Interés Turístico Internacional).

En dypere betydning

Sardinens begravelse feires med karnevalsliknende tog over hele Spania. I enkelte byer har tradisjonen fått en mer fremtredende rolle enn andre steder, blant annet i Madrid der feiringen går mer enn hundre år tilbake.

I dag forbindes feiringen først og fremst med fest og moro. Tradisjonen har imidlertid også en dypere betydning. Begravelsen av sardinen symboliserer nemlig overgangen til en ny tid. Den sosialt etablerte fortiden begraves, for deretter å bli gjenfødt med større kraft og gi liv til et nytt og omformet samfunn.

Denne tolkningen har likhetstrekk med andre skikker som for eksempel Judasbrenning. Sistnevnte ritual har vært utbredt innen forskjellige kristne kulturer og går ut på å brenne eller henge en dukke som skal forestille Judas Iskariot, disippelen som i følge Det nye testamentet forrådte Jesus.