uropas kanskje mest kjente turistmaskin befinner seg drøyt 40 kilometer nord for Alicante. En gang i tiden var Benidorm bare nok en liten fiskerlandsby langs den spanske Middelhavskysten. I dag trekker badebyen med det yrende nattelivet til seg rundt fem millioner turister i året.

Benidorm hadde 70.280 innbyggere i 2008 hvorav cirka 30 % var av utenlandsk opprinnelse, ifølge tall fra nasjonalt institutt for statistikk (INE). Byen er dermed den fjerde største i Alicanteprovinsen etter Alicante, Elche og Torrevieja. Benidorm grenser til kommunene Villajoyosa, Alfaz del Pi, Finestrat, Polop, Benimantell og La Nucia.

Med sin imponerende ”skyline” ser Benidorm ut som en hvilken som helst amerikansk millionby på avstand. Antallet skyskrapere er det høyeste i verden i forhold til folketall og antallet innbyggere per kvadratmeter er det nest høyeste i verden etter Manhattan i New York. I 1950 var innbyggertallet 2.726 (INE), 50 år senere hadde det nesten tjuedoblet seg.

Historie
Det finnes levninger fra både iberiske og romerske bosetninger i Benidormområdet. Senere har maurerne vært etablert der. Navnet Benidorm dukker opp for første gang rundt 1245. Det er imidlertid føydalherren admiral Bernardo de Sarriá som regnes for å ha grunnlagt landsbyen da han den 8. mai 1325 utstedte det første ”Carta Puebla” – et dokument de kongelige, føydalherrer og adelsmenn kunne utstede for å oppnå privilegier blant befolkningen i et geografisk avgrenset område.

De Sarriá bygde en festning og oppførte en mindre tettbebyggelse da han løsrev Benidorm fra baroniet Polop. Utgangspunktet var et forsøk på å danne en landsby bestående eksklusivt av kristne innbyggere i frykt for at områdets maurere skulle forene seg med de muslimske herskerne i Granada, som ennå ikke var gjenerobret. Noen år senere ble Benidorm underlagt grevene av Denia, deretter overtok kongehuset, som på grunn av økonomiske vansker til slutt solgte området til adelsmannen Ruy Díaz de Mendoza.

I 1410 ble Benidorm utsatt for et større berbersk piratangrep som ødela både festningen og det meste av den øvrige bebyggelsen. I 1448 kom et nytt angrep som resulterte i at nesten hele befolkningen ble tatt til fange og ført bort som slaver. I løpet av 1500-tallet ble den i praksis innbyggerløse landsbyen atter underlagt baroniet Polop.

Gjenoppbygningen av festningen og konstruksjonen av en akvedukt som kunne bringe ferskvann fra innlandet, la grunnlag for at befolkningen igjen kunne begynne å vokse mot slutten av 1600-tallet. I 1701 utstedte en gruppe adelsmenn en ny ”Carta Puebla”, og Benidorm fikk nok en gang status som en selvstendig kommune.

I 1715 talte kommunen rundt 215 innbyggere. I slutten av det samme århundre hadde tallet mer enn tidoblet seg. Fiske var den nye næringen som ga grobunn for den økonomiske oppblomstringen og befolkningstilveksten, som ikke lar seg stoppe av at Napoleons tropper påfører store ødeleggelser i området under den spanske uavhengighetskrigen som pågikk fra 1808 til 1814.

Turistboomen   
Den gryende utviklingen fortsetter utover 1800-tallet samtidig med at forbindelsene til Alicante og Madrid stadig forbedres. Mot slutten av århundre forverres imidlertid situasjonen mye fordi sjøfarten, som har befestet seg som en viktig næring i området, rammes av at Spania mister koloniene Cuba, Puerto Rico og Filippinene i 1898.

Omtrent samtidig kommer vindruepesten – La Plaga de la Filoxera – og ødelegger mye av livsgrunnlaget til jordbrukerne. Det medførte en periode hvor deler av befolkningen begynte å emigrere til andre steder som Barcelona, Cádiz samt over Atlanteren til Cuba.

På midten av 20-tallet begynte oppføringen av de første villaene langs Levante-stranden, og etter borgerkrigen var over i 1939 begynte både befolkningen og økonomien å vokse igjen. I 1957 vedtok rådhuset i Benidorm en reguleringsplan som la grunnlaget for fiskelandsbyens prosess med å transformere seg til turistmetropol.

Til å begynne med kom mesteparten av turistene fra andre steder i Spania, senere begynte de å komme fra andre europeiske land. I 1967 ankom de første charterflyene til den nyåpnede flyplassen El Altet i Alicante, som siden har vært gjenstand for en rekke utbygginger og som i dag er en av landets mest trafikkerte flyplasser.
Økonomi
Benidorms økonomi var fra gammelt av dominert av jordbruk. Deretter ble fiske og også sjøfart viktige næringsveier. Før turismen tar over fra og med midten av 50-årene. Som en naturlig følge blomstret serviceyrkene og byggebransjen. Innen får år var i praksis både fiske og jordbruket marginalisert til relativt ubetydelige inntektskilder.

Derfor kan man si at dagens Benidorm ene og alene er basert på aktiviteter relatert til turisme. Serviceyrkene dominerer fullstendig som næringsveier. Det er få steder i verden som har like mange barer, spisesteder og overnattingsmuligheter per innbygger som den tidligere fiskerlandsbyen. Det brede utvalget av fornøyelsesmuligheter bidrar likeledes til mye av sysselsettingen.

Noen Severdigheter
Kirken Iglesia de San Jaime y Santa Ana, som befinner seg på toppen av gamlebyen, ble oppført mellom 1740 og 1790 og er byens eldste kirke. Byggingen kom i gang etter funnet av jomfruen – la Virgen del Sufragio – som i dag er Benidorms skytshelgen.

Like ved kirken, midt mellom de to strendene og bydelene Poniente og Levante, ligger en fantastisk utkikkspost – El Mirador de la Punta del Canfali – hvor man har oversikt over hele bukten som omslutter Benidorm. Tidligere lå et festningsanlegg på plassen, som også er kjent som ”Middelhavets balkong” – ”el balcón del Mediterráneo”.

Torre Punta del Cavall er et gammelt vakttårn fra 1500-tallet, som er erklært som kulturarv – Bien de Interés Cultural. Tårnet ligger innefor grensene til naturreservatet el Parque Natural de la Sierra Helada på nordsiden av byen.

Tossal de la Cala, i la cala de Finestrat på sørsiden av byen, er et gammelt iberisk utgravningssted, hvis bosetninger stammer fra tiden mellom det 3. og det 1. århundre før Kristus. Historikere og arkeologer mener stedet i sin tid fungerte som havn og handelsplass.

De flotte bystrendene Levante og Poniente, som har vært basen for utviklingen av Benidorm, er sannsynligvis byens mest verdsatte attraksjoner. I sommerhalvåret tilbys et bredt utvalg av vannsportsaktiviteter og ekskursjoner med disse som utgangspunkt.

Ellers er tema- og dyreparkene i og rundt Benidorm populære attraksjoner. Terra Mitica er en av Europas største temaparker. Badelandet Aqualandia byr på utfordringer både for store og små. Mens Mundomar, Terra Natura og Aqua Natura er topp moderne dyreparker av høy internasjonal standard.

Til tross for et fremtredende flerkulturelt preg, har befolkningen ivaretatt mange gamle tradisjoner, som for eksempel feiringen av folkefestene (fiestas). Blant de mest kjente er Las Fallas i mars, Hogueras de San Juan i juni, Moros y Critianos i oktober og feiringen av skytshelgenen  – Virgen del Sufragio – som begynner den andre søndagen i november.

Shopping og uteliv
En gang i tiden ble utelivet i Benidorm rangert på lik linje med det på Ibiza. Slik er det ikke lenger nå. Mange av de gamle diskotekene fra glansdagene ligger fortsatt langs den gamle N-332 på nordsiden av byen. De fleste holder fortsatt åpent i sommerhalvåret, men stemningen kommer aldri i nærheten av slik den en gang var.

”La Zona Guiri” er spanjolenes noe nedlatende kallenavn på det ”engelske” området i sentrum av Benidorm. Her er det liv på barene til alle døgnets tider 365 dager i året. Sonen er imidlertid dominert av pakketurister fra lavere britisk middelklasse og er kjent for å slite med høy hooligansfaktor, forbudte stoffer og hyppige slagsmål.

Den sjarmerende gamlebyen, som tilsynelatende er en godt bevart hemmelighet for utagerende ungdom fra byer som Manchester og Liverpool, er stedet for den som søker autentiske spanske omgivelser. Området preges av et yrende bar- og restaurantliv, til tross for en rolig og avslappet atmosfære. Når man vandrer fra bar til bar i de trange gatene er det lett å glemme at man faktisk er i Benidorm. I det baskiske kvarteret i hjertet av gamlebyen ligger tapasbarene som perler på snor.

Ellers finnes serverings- og skjenkesteder av alle slag rundt om i hele byen. I sommerhalvåret er det alltid liv langs strandpromenadene både i Poniente og Levante. La Cala de Finestrat tilbyr dessuten en del steder av noe roligere karakter.

Når det gjelder shopping er mulighetene mange og gode i Benidorm. Området mellom calle Ruzafa og calle de los Almendros byr på mange små butikker som selger klær, sko og smykker. I ”La Zona Guiri” finnes et bredt spekter av kinesiske ”alt-mulig-butikker”.

Markedene på onsdager og søndager gir fine muligheter til å handle både variert og billig. Mens kjøpesenteret La Marina like utenfor sentrum inneholder det samme som andre kjøpesentre av en viss størrelsesorden inneholder, som for eksempel de fleste store kjedebutikkene.