Dette lille naturistsamfunnet ligger i de katalanske fjellene, og ble opprettet i 1998 av et gründerpar på ruinene av en forlatt landsby. Til tross for de strenge reglene tiltrekker det seg folk fra hele verden.

“Jeg vil dø i El Fonoll, naken, men lykkelig”, sier eieren Emili Vives.

El Fonoll Tarragona

El Fonoll er en restaurert middelalderlandsby i Tarragona-provinsen i den nordøstlige delen av Katalonia. Her er det forbudt å gå med klær, enten man er en familie, et par eller alene.

Landsbyen, som ble grunnlagt på 1300-tallet, har blitt omgjort til et samfunn for dem som ønsker å oppleve harmoni med naturen. Det finnes campingplasser, hoteller, landlige boliger, restauranter og mange aktiviteter, men det er også strenge regler:

Det er forbudt å ta bilder (med mindre du har samtykke), det er påbudt å være helt naken (hvis været tillater det), og man må vise respekt for alle ideologier. Listen over regler er lang, og plakatene henger overalt. El Fonoll er et sted der man ikke kan late som om man er noe annet enn det man er.

Det var i 1998 at dette tidligere forlatte stedet ble beboelig igjen. Ekteparet Emili Vives og Núria Espinal bygget naturistlandsbyen på ruinene av den forlatte landsbyen – den siste beboeren reiste bort på 1950-tallet. I løpet av få år ble det en nyoppusset by med hus og alt som trengs for å leve. “Det som gir meg mest tilfredsstillelse, er at da jeg kjøpte dette, var det ikke en eneste flis igjen. Det var ingen steder å gå. Den var fullstendig rasert og forlatt”, forklarer Vives om hvordan landsbyen gjenoppstod fra asken som “en Føniks”.

I en telefonsamtale med EL PAÍS forteller forretningsmannen om restaureringsprosessen og livsstilen i dette fredelige samfunnet: “Det tok oss åtte år å få hele eksteriøret ferdig. Det ble veldig pent.” Men han innrømmer også “Vi vil ikke ha flere turister. “Vi har det bra som vi har det nå.” I 1998 bosatte de seg i en bobil i utkanten av byen, og med hjelp av barna begynte de å bygge opp det som i dag er et fristed for naturister. “Det betydde at jeg måtte flytte inn i bobilen om vinteren, det var kaldt som faen”, minnes han.

Til tross for at Vives bygget opp grunnmuren til samfunnet med svært få vanskeligheter, hadde han det ikke lett. Han brukte 150 millioner pesetas (ca. 980 000 dollar) av egen lomme for å sette stedet i stand. Og som om ikke det var nok, sier han, har han hatt juridiske problemer i mer enn et tiår. Hans motstandere kaller ham “opplyst” og sier at han har utført byggearbeid uten lisens. Han føler seg forfulgt av myndighetene, men har funnet trøst i gatene i El Fonoll. Landsbyen har til og med sin egen valuta. Fellesanleggene er hans, og reglene som han selv dikterer, må overholdes.

Bortsett fra de mer enn 30 reglene som skal følges, er det eneste store kravet i dette hjørnet av verden å være naturist. I hvert fall bak lukkede dører. “Naturisme er en filosofi som søker å leve i harmoni med naturen. Den er som et tre med mange grener. Den kan defineres som en buddhisme av miljøvern. Det er en måte å være på. Det handler ikke om å være uten klær, som også er en del av denne typen turisme.” Det kan betraktes som en religion som hver og en av de besøkende som setter sin fot i El Fonoll, ber til, og hvis 15 bud – som kan leses på nettsiden deres – er ufravikelige. Men siden det er et demokratisk fellesskap, kan man alltid legge forslag i en offentlig boks. “Jeg tror at dette er et rom for frihet, respekt og god stemning. Det vi ikke slipper inn, er predikanter eller folk som vil hjernevaske oss. Det er et rom med respekt for enhver ideologi. Her er naturismens verdier de eneste vi har”, sier forretningsmannen med ettertrykk.

El Fonoll har 120 sengeplasser fordelt på leiligheter, hytter og et vandrerhjem. I tillegg er det en campingplass for bobiler, som også kan brukes til lengre opphold. For å få tilgang til El Fonoll og bruke byens fasiliteter må du kjøpe en adgangskupong: 7,50 euro for en dag/natt (som du må legge til prisen for overnattingen). For de mest hyppige besøkende tilbyr de en årspris på 51 euro.

Blant fjell av furu, alm og ask er “livsstilen her ganske enkel. Livet mitt er faktisk ganske nøkternt. Jeg prøver å spise alt jeg kan få tak i fra den økologiske hagen min”, innrømmer Vives, som alltid har prædiket at “enkelhet er lykkens opprinnelse”. Fredelig sameksistens er nesten obligatorisk på dette stedet. Både Vives og de frivillige organiserer aktiviteter fra mandag til søndag. Det arrangeres turer og arrangementer for å feire livet. “Vi driver med kulturelle aktiviteter. Vi har en liten kino, en restaurant, en flerbruksnattklubb som vi også bruker til massasje- eller yogakurs eller workshops eller hva vi ellers gjør her”, sier eieren.

“På søndager er det paella for alle.”

En av de viktigste reglene, og samtidig den vanskeligste å overholde, er sannsynligvis denne: “For å filme eller fotografere på eiendommen må man ha tillatelse fra ledelsen og de involverte personene.” Personvernet er en av de mest dyrebare eiendelene i El Fonoll-samfunnet, som noen ganger er truet av besøkendes bruk av smarttelefoner. Noen ganger trues eiernes forsøk på å holde landsbyen borte fra dagens verden av teknologien. Likevel mener de at fotografering aldri har vært et problem for dem: “De er forbudt. Det er en av reglene som kan leses på skiltet ved inngangen til landsbyen. Det handler om respekt”, forklarer Vives. “Når vi lager paella og vil ta et gruppebilde fordi 70-80 personer er samlet, så tar vi det, og det er det.” Han spøker: “Jeg foreslår at folk som ikke vil bli gjenkjent på bildet, snur ansiktet bort.”

De besøkende som kommer til El Fonoll, er svært forskjellige. “De som kommer, er mennesker som har forlatt komfortsonen sin. Det er mennesker av alle slag. Men fremfor alt er det veldig interessante mennesker å møte og engasjere seg med. Kort sagt, vi får ikke chusma (pøbel) og slike folk, heldigvis.” Mange utlendinger finner veien hit: “De som kommer hit mest, er nederlendere, belgiere, franskmenn, engelskmenn og tyskere. Men det kommer folk fra hele verden.” Et kuriøst eksempel: “Det er veldig interessant. Det kommer mange fra Island, selv om vi aldri annonserer. Vi har bare én nettside.”

“Fra et økonomisk synspunkt tror jeg at hele greia har vært en fiasko”, sa Vives i et intervju med denne avisen i 2010. “Jeg kommer til å dø i El Fonoll, naken, men lykkelig.” På spørsmål om hvordan han har det etter 14 år, bekrefter han at han ikke angrer på noe: “Som den aktivisten jeg forsikrer deg om at jeg er, har jeg alltid forsøkt å spre og fremme og forklare og forsvare hva naturisme handler om, og jeg angrer ikke på noe som helst.”