Provinsdomstolen i Elche har opprettholdt varetektsfengslingen uten kausjon for den norske kvinnen som er siktet for å ha drept sin ektemann i nærvær av parets barn på 6, 8 og 10 år i et isolert hus på kysten av Orihuela, der familien, som er av norsk nasjonalitet, har bodd siden mai. Retten avviste anken fra forsvaret mot kjennelsen av 3. august fra Orihuela tingrett nr. 3, som beordret ham varetektsfengslet, hvor han har oppholdt seg siden da.

Den legger særlig vekt på at det foreligger en fluktfare, noe som kan utledes av at hun ikke har røtter i Spania, at hun har slektninger i utlandet og at hun er økonomisk solvent, noe som bekreftes av at hun er villig til å betale opptil 25 000 euro dersom retten går med på å pålegge kausjon.

Hun argumenterer også med alvoret i forbrytelsen hun etterforskes for (drap/drap) og straffen som kan idømmes (mellom 10 og 25 år), noe som er grunnen til at det er nødvendig å garantere hennes tilstedeværelse under den muntlige rettssaken, som vil bli avholdt med fortrinnsrett.

Tilståelse

Når det gjelder bevisene, minner advokatene om at det var hun selv som ringte 112 for å si at hun hadde drept partneren sin. Da Guardia Civil dukket opp hjemme hos henne, åpnet hun husdøren og fulgte dem til rommet der liket ble funnet, og erkjente for Guardia-domstolen at hun hadde stukket partneren sin i magen med en kniv.

I tillegg tok domstolen stilling til om det forelå noen formildende eller formildende omstendigheter i saken : «Dette er ikke det prosessuelle øyeblikket for deres analyse, det vil være i dommen hvor de, etter analysen av bevisene i rettssaken, vil bestemme en frifinnelse eller domfellelse».

Når det gjelder forsvarets begjæring om annullering, med den begrunnelse at grunnleggende rettigheter har blitt krenket i saken, noe som har ført til forsvarsløshet og utfordret lovligheten av varetektsfengslingen, konkluderer retten med at rettighetene hennes ble lest opp for henne med en engelsk tolk (et språk tiltalte kjente) og i nærvær av en advokat. I kjennelsen heter det imidlertid videre at «det faktum at hun ikke fikk en kopi av opplesningen på engelsk, kan betraktes som en saksbehandlingsfeil», men ikke tilstrekkelig til å fastslå ugyldighet.

På den annen side, «selv om det er sant at det gikk ganske mange timer mellom pågripelsen og opplesningen av rettighetene», heter det videre, «er dette begrunnet med at det ble søkt etter en engelsk tolk, samt det faktum at hun ble kjørt til sykehus for å bli behandlet for de skadene hun hadde». Uansett ble «hennes rett til gratis tolkehjelp overholdt», legger han til .

Når det gjelder forsvarets frykt for at han i perioden mellom pågripelsen og opplesningen av rettighetene kunne komme med belastende uttalelser til politibetjentene som kunne være til skade for ham, minner retten om at uttalelsene må legges frem i den muntlige rettssaken.

Når det gjelder den påståtte krenkelsen av hans rett til informasjon og innsyn i saken, er retten ikke kjent med at forsvareren ba om slikt innsyn, men at det var i rettsmøtet, etter at aktor hadde begjært varetektsfengsling, at advokaten klaget over at han ikke hadde fått innsyn i visse saksdokumenter (rettsmedisinerens rapport, utvidelsen av politirapporten eller obduksjonsrapporten). I rettsmøtet i provinsdomstolen erkjenner han imidlertid at dokumentasjonen ble utlevert til ham i etterkant, slik at «de fastsatte kravene uansett ble overholdt», heter det i kjennelsen, som legger til at dokumentasjonen som ble gitt til forsvaret i den innledende fasen av saksbehandlingen, var tilstrekkelig til å bestride lovligheten av varetektsfengslingen eller frihetsberøvelsen.