Taxi-sjåfører organiserer for å bekjempe «flyplass-pirater»

Publisert

Vaktene, som er delt inn i tre skift som dekker innfallsporten til Costa del Sol, advarer turister om at de er i ferd med å ta imot en ulovlig tjeneste.

Flyplassen er det mest lønnsomme området for taxisjåfører i Malaga. Den konstante strømmen av ankommende turister er en viktig del av virksomheten deres, spesielt om sommeren, som sammenfaller med høysesongen. En tur fra Malaga flyplassen til steder som Marbella, Granada, Algeciras, Gibraltar eller til og med Sevilla er en lukrativ forretning. Drosjesjåførene har i lengre tid måttet leve med «piratene» som huserer på flyplassen: Sjåfører uten løyve som prøver å tjene seg rike i avgangsterminalen, der de forsøker å lokke til seg turister. De utgir seg nesten alltid for å være offisielle taxisjåfører og utnytter det faktum at mange utlendinger ikke vet hvordan denne offentlige tjenesten fungerer.

Etter å ha sett hvordan de i lang tid mistet kunder på daglig basis, bestemte drosjesjåførene seg for å organisere seg for å stoppe disse piratene. Med dette målet for øyet ble Infotaxi AGP født. De organiserer seg i grupper på fem-seks personer, fordelt på tre skift som dekker hele flyplassen, og går til terminalporten, der piratene pleide å plukke opp turister, og advarer folk om at de er i ferd med å ta imot en ulovlig tjeneste. «De fleste av dem er ikke engang klar over det, og de takker oss umiddelbart for arbeidet vårt. Vi viser dem hvor de offisielle taxiene er», forklarer Santiago Marín, drosjesjåføren som tok initiativet. Etter to uker i drift er konklusjonen svært positiv. «Vi har klart å fortrenge piratene, og vi hindrer dem ganske effektivt i å tiltrekke seg turister», legger Marín til.

Den direkte konsekvensen av dette initiativet har vært en økning i spenningen mellom de to partene. Drosjesjåførene forteller at piratene har blitt mer aggressive fordi de oppfatter at virksomheten deres er i fare: trusler, fornærmelser og forsøk på å skremme dem. «De har til og med jaget meg hjem til huset mitt», sier han.

Det finnes mange vitnesbyrd som Santiago Maríns, selv om de fleste av dem ikke ønsker å stå frem med fullt navn. «Jeg er ikke redd for dem, men jeg vil heller ikke at de skal få vite etternavnet mitt», forklarer José, en drosjesjåfør som har fortsatt i yrket etter at faren hans gikk av med pensjon. Han bekrefter at Infotaxi AGP har gjort et effektivt arbeid. «Frem til nå sto du i køen, og hvis du så en av disse piratene, prøvde du å fortelle ham at det han gjorde var ulovlig, men du kunne ikke gjøre så mye mer. Du måtte skynde deg tilbake til taxien din, som sto i køen,» sier han.

Når taxisjåførene nå organiserer seg i en skiftkvadrant som dekker hele dagen, ser de for første gang hvordan de tapper pirattaxisjåførene for arbeid. «Kollegaene blir da kompensert med overtid på flyplassen, legger han til. Ordet «pirater» er en underdrivelse for Jesús. «Jeg vil si at de er mafiosi. De jager oss hjem til oss for å skremme oss. Det er mafiametoder. De er veldig sinte fordi vi tar tilbake det som er vårt,» sier han.

Dårlig image

I tillegg til den urettferdige konkurransen som denne praksisen medfører, peker drosjesjåførene på det dårlige imaget det gir for turister. Hvis innfallsporten til Costa del Sol er flyplassen, er den første opplevelsen mange får at de blir lurt. Drosjetakstene er faste. Avhengig av hvilket språk passasjeren snakker, endrer «piratene» hva de tar betalt. Taxameteret finnes ikke, og det betyr at det er fritt frem for vilkårlighet.

Vanessa er en annen drosjesjåfør som har sluttet seg til denne borgervernsgruppen, eller informasjonsgruppen, som hun foretrekker å kalle det. «Frem til nå har de hatt fritt spillerom. De plukket opp turister uten at noen gjorde noe. Vi pleide å ringe det lokale politiet, men de sa at de ikke kunne gjøre noe hvis de ikke tok piratsjåførene når de tok noen om bord», sier hun.

Marín er stolt over hvordan de første ukene har gått, selv om han erkjenner at «piratene» «har blitt mer aggressive». For å unngå provokasjoner har Infotaxi AGP-gruppen utarbeidet en kodeks for god praksis. «Uansett hva som skjer, driver vi ikke med provokasjoner eller fysisk vold. Det er bare det de ønsker. Når vi ser at ting eskalerer, ringer vi politiet,» sier han.

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet og følg oss på Facebook!

Flere relaterte nyheter